06_160321_Axel_KMF_LS_06_MG_9868

FRA BERGEN TIL BERLIN

Kakkmaddafakka har laget og fremført musikk i hele tolv år. De har etablert en stor fanskare i både Tyskland, Spania og Mexico. Låtskriver og vokalist Axel Vindenes aka «Manhattan» gir oss et innblikk i reisen som startet i 2004.

Av: Birgitte Skår
Foto: Lars Kristian Steen

Kakkmaddafakka består av Axel Vindenes, Pål Vindenes, Stian Sævig, Kristoffer Wie van der Pas, Lars Helmik Raaheim-Olsen, Sebastian Kittelsen og Kakkmaddachoir m/Martin og Sverre Sande. 18. mars slapp de sitt fjerde album. Vi ville høre hemmeligheten bak suksessen.

– DET ER EN VEGG RUNDT OSLO MOT RESTEN AV LANDET

Kakkmaddafakka har hatt stor suksess i Bergen siden dag én, men møtte på en «mobbete» holdning i Oslo da de kom med sine første låter som tenåringer. Og da særlig fra mediene.

– Vi merket ganske fort at folk ikke synes det var gledens. Vi fikk enere overalt.

Axel, IndieKing, forklarer at det er en vegg fra Oslo mot resten av landet, og at den har vært der lenge. Han ser mange bergensband som opplever å bli neglisjert i hovedstaden, til tross for at det de gjør blir godt mottatt andre steder i landet.

– Norge er et lite land, og Oslo er veldig definerende for Norge. Skjønner du? Det er 10-15 personer i Oslo som sitter og «bestemmer» hva som er «in» i Norge. De avgjør hva som spilles på radio, hva det skrives om, osv.

02_160321_Axel_KMF_LS_02_MG_9835

FRA BERGEN TIL BERLIN

Suksessen i Bergen har vært tydelig lenge, men hvis det ikke går bra i Oslo kan det være vanskelig å komme seg noen andre steder i Norge. Kakkmaddafakka har likevel klart det ved å velge en litt annerledes rute.

– Vi forstod at dersom vi vil slå gjennom i Norge så må vi dra til Namsos og sånne småsteder. Det var ikke fristende. Da kunne vi heller gjort noe annet. Det som var fristende var å dra til Berlin.

Ansiktet til Axel lyser opp, og et smil brer seg over munnen hans når han forteller om deres første møte med Berlin.

– Det var i 2008. Vi spilte på en jævla trendy festival sammen med blant andre Oasis og Björk. Det var syke ting. Vi fikk oppleve den store gleden. Vi gidder ikke spørre om en jobb på John Dee i Oslo liksom, da spør vi heller om å få en jobb i Hamburg. Det er jo like kort for oss å reise dit.

Etter at guttene fikk suksess i Tyskland og ellers store deler av Europa ble til slutt også kultureliten i Oslo tvunget til å akseptere Kakkmaddafakka. Nå selger de masse billetter i Oslo også.

– DEN VILLESTE FANSEN ER I MEXICO

Axel nøler ikke når vi spør hvor den villeste fansen dukker opp. For bare ett-to år siden holdt gutta sin første konsert i Mexico. Det var to konserter på én og samme kveld, og begge var utsolgt lenge i forkant. Den første konserten var for ungdommer under 18 år, men det virker ikke som om det la en demper på stemningen.

– De er helt gale i hodet. Folk var helt ville. Vi måtte ha bodyguards rundt oss hele kvelden. Han ble bitt i skulderen av en jente liksom. Og under konserten var de så høylytte at det var umulig å høre noen ting. Hver sang var som en siste sang. Det var veldig spesielt.

KMF

Bandets første album Down to Earth ble utgitt i 2007. Siden den gang har de også lansert Hest (2011) og Six Months Is A Long Time (2013). Nå i 2016 kom endelig det fjerde albumet, KMF.

Det ferske albumet rendyrker uttrykket Kakkmaddafakka allerede har etablert. Tekstmessig kan man se en videreføring av flere av de tidligere historiene.

– Vi har ikke prøvd å finne opp hjulet på nytt liksom. I stedet for å se fremover har vi sett litt bakover og gjort det vi er gode på.

For fortsatt å utfordre seg selv er det likevel viktig å finne nye veier etter hvert. Axel forteller at man ofte bruker to til tre plater på å finne den riktige formelen, og deretter må man tre inn i en ny syklus.

– I alle fall har jeg hørt at Kanye West jobber litt sånn.

Det er Axel selv som skriver mange av låtene. Noen av dem er veldig selvbiografiske, mens andre er mer tilfeldige. Han trekker frem Galapagos som en av de dypere låtene. Den handler om et forhold og hvordan det utvikler seg over tid.

– Ofte viser ting seg å være mer selvbiografiske og «Knausgård-ishe» i etterkant. Det er vanskelig å analysere seg selv når man står midt oppi det.

04_160321_Axel_KMF_LS_04_MG_9850

– TIL OG MED MAMMA KALLER MEG FOR MANHATTAN

Axels har mange kallenavn. Han er kjent både som Manhattan, Axemax, Indieking og Texas. Kallenavnene i Kakkmaddafakka er en ganske stor greie.

– Jeg og en god venn kranglet om å hete Miami. Da han laget en sang hvor han rappet oppå den der Miami-sangen til Will Smith så drepte han meg på mange måter. Så da ble jeg Manhattan i stedet, og det representerer jo meg grådig godt. Og det har satt seg grådig godt også! Folk digger Manhattan.

Det ferskeste kallenavnet i gruppa tilhører Stian Sævig (bass). Han har gått som både Black Mamba, Sti, og Sti-Cobra. Nå har det skjedd en videreutvikling i kallenavnet.

– Det nyeste kallenavnet er Sti-Cobra som har byttet til «chee». Axel biter tennene sammen og lager en hisselys, som en slange.

– VERDEN TRENGER OSS

Manhattan, Pish og resten av Kakkmaddafakka har holdt det gående i tolv år, men har ingen planer om å gi seg enda.

– Jeg merker at verden trenger oss. Og etter hvert har det jo blitt sånn at vi ikke kan noe annet, noen av oss. Axel ler og rister på hodet. Vi blir jo dummere og dummere, så vi har ikke så mye valg lenger.

Kommentarer

kommentarer