img_4740-kopi

– VI GLORIFISERER DET FOLK SER PÅ SOM DUMT

De byr på «baris» i fire minus, har tre klesskift og freestyler. Det er ikke før nylig at musikken ble et satseprosjekt, derfor har du mest sannsynlig ikke hørt om de enda. Før nå. 

 Av: Utetrend

 Vi befinner oss på Fløibanen. Det er sol, klar himmel og spenning i luften. Folk har nerver, for vogntog opp bratte skråninger er ikke for alle. Men for Oreo går det fint. Det er Paco (21), Young Obelix/lil’Bear (21) og Steinbeaten (21) som utgjør Oreo – en relativt ny rappgruppe fra Bergen, som blir med oss opp på fjellet for en aldri så liten fotoshoot.

HAR HATT ORGANISK SPREDNING PÅ NETTET

For dem startet musikkgleden i tidlig alder. To av dem har sunget i kor og alle har på hver sin kant holdt på med en form for musikk, før de møttes på en videregående skole i Fana der veier krysset og ting begynte å skje.

– Vi begynte på samme skole og «bondet» gjennom musikken. Vi ble alle med på russebuss og fikk ansvar for dekklåten, så sånn ble på en måte gjengen dannet. Så kom friåret og vi lekte oss mye på mikken. Jeg har en kjeller med musikkutstyr og guttene kom dit å pilset, spilte bordtennis og skrev. Det ble ganske tidig og vi hadde vår egen greie innad i gjengen, forklarer Obelix.

– Så la vi jo ut noen låter, uten å promotere det eller ønske å få  noe til med det. Vi lagde det for vennegjengen, men så fikk det en del plays etterhvert, og vi fikk høre at familiemedlemmer hadde hørt låtene våre på fest, innrømmer Paco.

img_4766-kopi – PRØVER Å PUTTE COMPTON PÅ NESTTUN

Oppveksten i Fana bydel har inspirert guttene, spesielt Steinbeaten, som mener kunsten å fortelle historier på en beat er døende.

– Det er jo ikke så mange rappere fra Fana, noe som gjør at det er veldig åpent for hva man kan rappe om. Jeg blir ofte inspirert av at mange av mine venner kommer fra de ’keege’ strøkene i Fana, mens jeg kommer fra det jeg liker å se på som ghettodelen av Fana. Det som inspirerer meg er å dra den strikken langt. Prøver å putte Compton på Nesttun, sier han og ler.

Steinbeaten går tekstforfatterlinjen på Westerdals Oslo ACT. Skrivetreningen han får på studiet kommer godt med når han skal lage lure rim under sitt alias.

 Heldigvis har jeg kommet meg ut av hooden, og er på vei til å få meg en utdannelse. Jeg har valgt å følge drømmen min, som er å leve av å være klovn. Jeg skriver vitser, historier og alt mulig som kan skrives, så jeg manipulerer deg gjennom en reklame i nærområdet ditt snart. Jeg leverte faktisk en rap til eksamen, men da under solonavnet mitt: Tore André Flow.

Hva ønsker du at folk skal tenke når de hører tekstene dine?

– Det viktigste for meg er egentlig at folk ler når de hører tekstene mine, jeg liker å gjøre som westcoast-rapperene: Glorifisere det vanlige personer ser på som dumt. -Kunne kødde med alt, sette folk på plass. Steinbeaten er på en måte mitt utløp for alt jeg har lyst å si, men ikke kan si – om meg selv. Når folk hører tekstene mine, så tenker de vel ‘Hvem i helvete er den sinnssyke gangsterfisken på Torget som slikker fisketøser, og flekker fingeren til snuten, he-he’.

-HAR IKKE REACHET UT TIL EN SJEL

Instrumentalene er samlpet, men versene skriver de selv, og det ferdige resultatet høres overraskende proft ut med tanke på at gruppen ikke benytter seg av profesjonell miksing og mimg_4763-kopiastring.

Det de har sluppet av låter ligger ute på strømmetjenesten Soundcloud, og uten noe som helst form for promotering har låtene spredd seg organisk rundt på nettet. Per dags dato har de lyttere fra England, hele Skandinavia, men også i statene og på bygden. Nylig nådde de 76 tusen avspillinger, likevel er det er over et år siden de slapp ny musikk.

– Sånn som vi har hatt det frem til nå, er det jeg som har oppsettet hjemme hos meg, og det er ganske basic, men vi har  likevel alt som trengs i et studio. Det vi lager er ikke mixet og mastret skikkelig i det hele tatt, men det er jeg som har gjort alt sammen. Jeg vet ikke helt hva jeg holder på med egentlig, forklarer Obelix.

– Hadde vi bare hatt en som kunne luket ut alt ugresset.Vi er jo veldig interessert i å jobbe med andre med erfaring, men vi har ikke reachet ut til en sjel, sier Paco.

– Vi hadde jo ikke regnet med at folk skulle høre på oss. Vi lagde Milk Sheik (låt) fordi vi hadde noe på hjertet, men vi lager mye forskjellige ting. Vi vil aldri binde oss til én sound, sier Paco og flekker av seg skjorten i fire minus foran alle turgåerne på Fløien. Så bytter han til en kasjmirdrakt han kjøpte på et julemarked i England, hvor han studerer økonomi og business.

flip

Paco tar en backflip og lander heldigvis på bena.

– TING HAR TATT TID

– Vi har mange muligheter, så vi må finne en løsning på det med avstanden. Det er jo et problem at jeg er i England, mens de andre er her i Norge. Det blir liten tid til å smelle kjeksen sammen, på en måte.

– Men det fikser vi, skyter Obelix inn. Han tar på seg en festdrakt fra Gambia og dekker fjeset med en hals.

De ønsker å være anonyme fordi de synes det er problematisk å stå inne for det de lagde på  videregående. Nå som de går inn for å bli hakket mer seriøs med musikken, ønsker de å gå vekk fra den tidligere tematikken i låtene. De ønsker også å bruke mer tid på hver enkel produksjon, noe som tidligere var unnagjort på én dag.

– Vi har litt vanskeligheter med å assosiere oss med det som ligger ute nå, men mye av det vi sier har en dypere mening enn det som kommer frem, sier Obelix.

– Vi prøver jo å skildre det samfunnet vi ser rundt oss. Hvis du hører på det vi sier så er det jo vulgært. Vi sier ting sånn som vi mener det, understreker Paco.

– Men det er viktig at man ikke alltid er superfornøyd med det man lager. Men fremgang er viktig. Så om folk digger det som allerede ligger ute, så vil de i hvert fall digge det nye, ler Obelix.

img_4825Vi spør Paco om hva som er hans inspirasjonskilde når det kommer til musikken.

– Jeg for min del  er fra Latin-Amerika, og har vært veldig inspirert av rytmene derfra. Miljøet rundt meg da jeg  var liten var også ganske hiphoppreget, så jeg har vært veldig inspirert av old school hiphop og breakelåter, men det er ikke nødvendigvis det som kommer frem i tekstene jeg skriver.

– Men jeg har blitt veldig inspirert av Obelix her, da. Han hører ting jeg ikke kan høre, mens Steinbeaten har syke rim. Vi er alle gode på hver våre ting og utfyller hverandre ganske bra.  Jeg liker for eksempel å rappe ganske raskt, også slipper jeg faktisk noe EDM snart, så det blir jo en helt annen greie igjen, sier Paco.

Obelix har sunget i kor i over ti år. Først barnekor, men etterhvert ble han solist og sang guttesopran.

– Helt siden jeg var bitte, bitte liten har jeg elsket musikk. Jeg hadde kassettspiller på rommet og var veldig rampete av meg. Likte ikke å sitte i ro. Plutselig kunne mamma høre at jeg for en gangs skyld var helt stille. Da hadde jeg sittet på rommet og hørt musikk i flere timer – gjerne reggae, men etterhvert så klikket det med hiphop og jeg oppdaget Lil’Romeo og Bow Wow, for eksempel.

Vi har med  en gjeng kreative gutter  å gjøre. Med et sangtalent,  en tekstforfatterstudent og en fremtidig økonom ser fremtidsutsiktene for gruppen lovende ut. Ny musikk slippes veldig snart, så følg med på guttene og musikken de lager  her.

Interessert i mer?

LIK oss på Facebook og bli oppdatert med spennende artikler og annet fra Bergen og omegn.

Kommentarer

kommentarer