17

Fem i bunad

– Man føler seg fresh, lett og ledig, og går som en baoss!

Av: Håkon L. Johansen

Vi er midt i mai, og i festlighetenes måned får bunader skinne landet rundt. Vi tok en prat med fem studenter og deres tanker om dette elskede plagget!

På bildet: Line Undset.

Først ut var lærerstudent Line Undset. Bunaden hun har er en Rogalandsbunad med Frafjordmønster. Hun, som så mange andre, har en nydelig bunad hvor familie og tradisjon spiller hovedrollen. Da hun var yngre, tok farmoren henne med i stoffbutikken slik at hun fikk ta stor del i prosessen.

– Da jeg var yngre så jeg litt opp til de eldre som hadde bunad, og gledet meg til det var min tur. Denne bunaden er faktisk akkurat samme som mamma har.

Som et litt utradisjonelt tilbehør til bunaden hennes, har farmoren strikket en kofte. Og det er ikke en hvilken som helst kofte: både slag og ermer er laget av stykker fra en jakke som tilhørte oldefar. Det er det kjæreste plagget Line har, og hun påpeker at bunad brukes altfor sjeldent.

Rogalandsbunad med kofte.

Nestemann ut var sam-pol studenten Bjørne Østrem Djukastein i sin Vossabunad. Halssøljen fikk han som barn, og det er en av hyttenaboene i Myrkdalen som har laget bunaden.

– For meg er det viktig at den er sydd i distriktet. De som syr og broderer blir det færre og færre av. Hvis man ikke gjør seg nytte av den kunnskapen de har så er det jo noe som forsvinner, ikke sant?

Bjørne i sin vossabunad.

I en tid hvor bunad er et hett tema i medier, spesielt det som handler om hvor de er produsert, har Bjørne et godt poeng. Bunadsdebatt til side, så syns han at det er en fin ting det at flere vil ha bunad.

– Kvinner i bunad er jo så utrolig flott!

Etter Bjørne, gikk turen videre til en ny kvinne i bunad. Pedagogikkstudenten Sandra Takvam og hennes Sognebunad. En helt spesiell bunad med en ganske så spesiell historie. Den er arvet av hennes danske mormor fra Vik i Sogn.

– Både mamma, de to søstrene mine og jeg har brukt den i våre konfirmasjoner, så den har vært innom alle. For meg betyr det mye at flere i familien har brukt den.

På Sognebunaden kan man ha to ulike border nederst. Sandra har en øyer-bord, som symboliserer krabber og øyer, mens søsteren har en ulik som symboliserer fjord og fjell.

Dette med tradisjoner har vært, og er tilsynelatende viktig for oss nordmenn. Sandra er svært klar på at om det er en norsk nasjonaldrakt, så skal den lages i Norge.

Brødrene Jacob og Casper Solberg har begge hatt bunad fra de var liten.

De siste jeg traff denne dagen, brødrene Jacob og Casper Solberg, kunne ikke vært mer enige. Brødrene, som studerer event management er akkurat kommet hjem til Bergen og rekker en kjapp avstikker fra konfirmasjonssøndagen.

– Vi bærer jo et preg av nasjonen på oss, sier Jacob.

Lillebror Casper er helt enig, og har fulgt med i norske nettaviser den siste tiden. Om den er sydd i Asia, Afrika eller noe annet sted enn Norge så følger det ikke tradisjoner, mener han.

– Ja, norske nasjonaldrakter skal lages i Norge, det må være lov å si, følger Jacob opp.

De er begge iført sine Nordhordalandsbunader, sydd av mormor. Slik bunad har de hatt så lenge de kan huske, og blitt sydd en ny til hver gang de har vokst ut.

– Sånn sett har vi vært heldige, sier Casper.

Men når gutta har gått i bunad så lenge de kan huske, så har de vel full peiling på hvordan man skal te seg?

– Man føler seg fresh, lett og ledig, også går man som en «baoss». Jeg bærer den med stolthet! Mat i stilen, altså (journ.anm).

Så, om du ikke allerede har bunaden på deg – finn den frem, puss det som pusses kan, og stryk det som strykes må. Du blir mest sannsynlig veldig fin.