Bilde1

Sturle Kvilekval: – Jeg er skamløs når det kommer til musikk

På sitt beste – like god som Toto. På sitt verste – «fucked up». Sturle Kvilekval (35) fra Fjorden Baby! har gått solo og fått strøm på telefonen. Vi fikk oss en prat med godgutten fra Loddefjord om soloprosjektet, i bytte mot at vi var like uhøytidelig som han selv. Vi tror vi klarte det.

Av: Susann Hellesnes

Vi møter Sturle i trappeoppgangen på Cafe Opera. Den karismatiske Fjorden Baby!-vokalisten har tatt med seg manager Rune Smith og artistkollega Aleksander «Flex» Iversen, som viser oss vei til stambordet. Der benker vi oss og sender noen bestillinger på noen potente prosenter i baren. Sjenkeloven og regulering diskuteres, før samtalen sklir over i det som er møtets utgangspunkt: Fjorden Baby!-vokalist goes Wangladesh. For Sturle, som har debutert som soloartist for knapt en uke siden med låten «Strøm På Telefonen», påstår at han ikke hadde tenkt noe særlig over utgivelsen og soloprosjektet i forkant. Det bare skjedde. Hadde det ikke vært for at en genuin og autentisk aura hviler over hele fyren, hadde vi hatt vanskeligheter med å tro han på det.

– Men det er sant, altså. Jeg har ikke tenkt så mye på det. Det har bare skjedd – «automagisk», ler Sturle og tar seg en slurk av ølen. Han finner frem en powerbank (ironisk nok) og fikler litt med ledningen, før han legger til, etter litt betenkingstid:

– Det føltes bare veldig rett å jobbe med Haakon (produsent). Etter at vi jobbet sammen på singelen «Unnskyld Meg Min Hjerne», føltes det naturlig å ta opp igjen den linken og gjøre noe nytt. Vi kommuniserer veldig bra, sier han om kompisen og 10/90-produsent, Haakon Tveit.

Sturle og manager, Rune Smith.

 – Musikk er en spirituell ting

Soloprosjektet ble introdusert i det offentlige rom med den humoristiske kjærlighetslåten «Strøm På Telefonen». (Ja, ifølge Sturle er det en kjærlighetslåt). På sporet viser han allsidighet og musikalsk teft. Han har kanalisert sin indre R&B-artist: litt sånn Lil Wayne/K-Ci-hybrid møter Roger. Det er for de fleste ganske fjernt å gjøre et sjangerbytte av denne sorten, men om det først er en som kan gjøre det, så må det vel være Loddefjords store sønn. Han kan jo det å overraske. Den Haakon-produserte låten har fleksible mellompartier og linjer som «sorry baby, you cannot unfuck what you have fucked», en ganske interessant observering fra Sturles side. I hvert fall nok til å få meg på gråten. Det jo sanne ord.

– Du synes teksten er tidig, ja? Da får jeg oppsig. Det skal være easy listening og good vibes.

– Men helt seriøst. Teksten? Bare datt den ned i hodet på deg?

– Nei, vet du? Jeg ble faktisk helt månebedotten. Og, jeg er ikke fucked up, det er bare noe greier jeg sier på flipp. Jeg er fullstendig rehabilitert, sier han spøkefullt, på dansk.

– Sturle har vist seg å være svært begavet når det kommer til det spirituelle. Hele låten er kanalisert fra oven, skyter Flex inn.

Alle bryter ut i latter.

– Ja, men musikk er en spirituell ting. Det er det universelle språket, men vi tar ikke ting så høytidelig. Jeg ble glad når du fikk latterkick av den låten. Du kjenner deg kanskje litt igjen? Sånn «faen, der røk strømmen»?

– Mer enn ofte!

– Det med at hele Bergen vet at jeg er fucked up, det er sant, spør hvem som helst, ler han.

Det er et problem i resten av byen også, skal vi tro Sturle.

– Det er et problem at folk går tom for strøm  – og at de er fucked up. I denne konservative, lille byen kan man ikke tenke utenfor boksen uten å bli stemplet som gal. Det er de folkene jeg gir en stemme til.

Sturle foreslår at vi skal få strøm på min telefon, også. Han finner frem powerbanken igjen, retter litt på solbrillene. Jeg spør om det er tilfeldig at jeg aldri har truffet han uten?

– Men altså, du, hallao! «Eg e her då», ler han. Han tar av seg brillene og spør om han ser ut som en charterturist med dem.

– Jeg elsker Gran Canaria. Drar der så og si hver vinter på treningsleir, he-he. Og vet du hva de har der? En bar som heter Sosialkontoret. Der får jeg free drinks, blunker han, og tar opp 10/90-tråden igjen. Han påstår at det skal slippes mange kule kollaborasjoner innad i 10/90-gjengen utover sensommeren og høsten.

– 10/90 er forresten Haakon sitt eget rom inne i NMG/G-huset, hvor han er mesterhjernen bak typ alt. Vi er soldatene hans, på en måte, forklarer Flex.

– Ja, vi jobber for Haakon. Vi vil at han skal jobbe med de aller beste folkene i hele verden, og tjene en million dollar – fordi han har sjans til det. Han er superdyktig, sier Sturle om kompisen.

For Sturle har det blitt på grensen til en menneskerett å kun jobbe med de beste, som i følge han selv er Sir. Duperman i Duperstudio, Yngve Sæthre, Kaptein Kaliber og Haakon Tveit.

– Fjorden Baby! har jo fått nye øvingslokaler nå. Det har vi ikke hatt på flere år.

 – Ja, hva skjer med Fjorden nå som du og Nam har gått solo?

– Fjorden Baby! gjør hva faen de vil. Hvis vi velger å gå i studio i tre dager og lage tre hits, så gjør vi det.

Med en fot i begge leire, klarer Sturle å sjonglere den gamle rollen som bandmedlem med den nye som soloartist. Første gig under Wangladesh-navnet, som han fikk av kompisen Alphonse, ble spilt på Klubb Kok.

– Det var så dårlig lyd i monitoren at jeg ble helt bedrøvet, utenom det var det jæla nice.

Når man bruker ord som «bedrøvet», kan det rime at man regnes som en av landets fremste tekstforfattere. Det har nok også vært grunnen til at han snuser på noen gode sponsoravtaler for tiden.

– Ja, jeg trodde jo jeg var så streetsmart som ikke hadde smarttelefon, men holdt meg til de der gamle Nokiaene, som jeg fikk sponset. Ekte og gate, med de billigste greiene, tenkte jeg. Men plutselig gikk det opp for meg alt du går glipp av. Alle er jo på de sosiale mediene, og mye av selvpromoteringen min skjer jo på sosiale medier. Det var faktisk snakk om at jeg skulle bli sponset av Samsung og Redbull.

Sturle har «passion for fashion»: På Typ Bergen, på jakt etter gave til sin venn Nam.

 For alltid outsidere

Han håper og tror at han kan være en inspirasjon for andre artister, etter det som har blitt ti år i bransjen.

– Og det tror jeg jeg kan være god til, og. Jeg vet hvordan det er å være artist selv, og føler jeg sitter igjen med en god del kunnskaper om musikkindustriens retningslinjer og hierarkier.

– Er artistlivet så glamorøst som det virker som?

– Nei, det er ikke noe glamorøst i det hele tatt. Når det kommer til Wangladesh og Fjorden Baby! så har vi aldri vært stueren. Vi kommer ikke fra møblerte hjem og vi har fuckings fåkket opp. Derfor kan ingen trykke oss ned, vi er for alltid outsidere.

Ifølge Wangladesh-kommentarfeltet på YouTube har han en «fresh beat og urban low key junkie-stil. The Verve møter Gallagher», men kunne med fordel kuttet litt på autotunen?

– Autotune er så jæla fett. Det har vært en helt ny opplevelse for meg. Også er jeg jo skamløs når det kommer til musikk. Wangladesh vil gi ut både trap-musikk og house-musikk. På vårt beste er vi like god som Toto. Jeg føler det i hvert fall.

På Toto-nivå eller ei, Sturle har ingen planer om å gi seg, verken i Fjorden Baby! eller på egne prosjekter.

– Nå har jeg jo alltid holdt på med musikk. Det er nesten litt jævlig å tenke på, he-he, men jeg har ingen planer om å stoppe, nei. Ka faen, liksom. Fuglene lander på armen til tjommien min, det må jo været et tegn.

Hør «Strøm På Telefonen» her.