22499216_131294294287758_1396103955392028999_o

Amalia har plukket søppel i 70 dager

Desember er for mange, tiden for julestemning og kos. Amalias desember, har i år innebært en reise gjennom hele landet, bestående av søppelplukking hver eneste dag. Reisen begynte derimot allerede i midten av oktober. 24. desember, ferdens slutt, hadde 23-åringen dermed plukket søppel i hele 70 dager.

Skribent: Maria Sung Ae Lervik
Hovedbilde: Mari Smith

Amalia-Louise Miniggio fra Kvænangen, har reist rundt i Norge og plukket søppel helt siden midten av oktober i år. Dette gjør hun for å skape mer oppmerksomhet og engasjement rundt plastikkforurensingen i havet og i naturen. 

I to år studerte Miniggio interiørdesign i Bergen. Planen var å fortsette med studier i utlandet, men etterhvert ble hun skolelei og følte at hun måtte gjøre noe nytt. I sommer dro hun derfor en måned på interrail i Europa.

Umulig å ikke legge merke til at det var søppel overalt

– Det var umulig å ikke legge merke til at det var søppel overalt, uansett hvor jeg dro, forteller hun.

Da Miniggio kom hjem igjen fra europareisen, la hun merke til at det var minst like mye forurensing og forsøpling hjemme i Norge som på resten av kontinentet.

– Det er så utrolig trist å se at vi ikke tenker mer over hvordan vi lever. Jeg har nærmest vokst opp i skogen, hvor det har vært lang avstand til nærmeste hus. Naturen har derfor alltid vært en stor del av livet mitt, og miljø har alltid vært et viktig tema.

Foto: Amalia-Louise Miniggio

Amalia plukker opp

– Jeg har alltid hatt lyst til å bidra med noe viktig, men har ikke turt å starte et eget prosjekt før nå. Jeg er glad jeg turte å sette i gang dette prosjektet fordi det er et så viktig tema å sette fokus på, sier hun.

Reisen som startet utenfor Herdla på Askøy, ble dokumentert gjennom facebooksiden ”Amalia plukker opp”. Miniggio oppholdt seg på øya i to dager, og forteller at dette var besøket som gjorde sterkest inntrykk på henne i løpet av turen. Da de ankom var det så mye plast og søppel at det knaste under føttene deres. Under jordlagene lå det lag på lag med plast. I tillegg er store deler av plasten såkalt mikroplast, som består av minipartikler av plast som ikke er synlig uten at man ser på det med et mikroskop. Mye av drikkevannet inneholder både mikro- og nano-plast, som både dyr og mennesker får i seg.

– Når jeg hører om dyr som blir funnet død innsurret i plast blir jeg utrolig trist, forteller 23-åringen.

– Da jeg hørte om den første plasthvalen kunne jeg nesten ikke tro dødsårsaken. Tenk all den plasten i magen på et dyr! Jeg så dessuten en dokumentar hvor de fant en liten fugl som hadde over 200 små plastbiter i magesekken sin. Det er forferdelig at det er dyrene som må lide og ta konsekvensene av våre handlinger. Dette er enda et bilde på at vi må gjøre noe med måten vi lever på. Mange skjønner nok fortsatt ikke at det faktisk har gått for langt. Det tar dessverre lang tid for oss å omstille oss.

Foto: Gunvor Skjelstad

Underveis på turen, har Miniggio møtt enkeltpersoner og organisasjoner som også er opptatt av miljø. Blant annet Nordic Ocean Watch og Naturvernforbundet. I tillegg har hun brukt all verdens fremkomstmidler, og benyttet seg av såkalt ”couch surfing” hos venner og bekjente.

– Uansett hvor jeg har dratt har jeg funnet større mengder søppel og plast enn det jeg hadde forventet. I begynnelsen av prosjektet hadde jeg egentlig laget meg en regel hvor jeg skulle plukke opp alt jeg så av søppel. Den regelen skjønte jeg fort at jeg måtte legge fra meg, forteller hun.

– Når man ser all plasten føles det litt håpløst, men etter å ha vært med å plukke opp 700 kg på to dager vet jeg i hvert fall av det er 700 kg mindre plast i havet. 

Vanskelig å ignorere, men viktig å dokumentere

Foto: Amalia-Louise Miniggio

Miniggio forteller at plast-problematikken er et tema som er vanskelig å ignorere, men som likevel burde opplyses mer om.

Selv om naturen alltid var rundt henne i oppveksten, har hun de siste årene som student i Bergen, også opplevd hvordan det er å bo i by.

– Jeg tror vi har blitt mindre vant til å forholde oss direkte til naturen, og at vi dermed glemmer å respektere at vi er avhengig av den, sier hun.

I en video på prosjektets facebookside, forsøker hun å handle plastfritt hos en av landets mest populære matvarekjeder, Coop. En oppgave som er vanskelig å gjennomføre, fordi nærmest alt av frukt og grønt i butikken er pakket inn i plast. Som en protest på dette, har hun begynt å ta av plasten på varen i butikken. Dermed er det butikkens ansvar å ta hånd om overflødig plast, og kan deretter legge press på produsentene. Miniggio har prøvd å snakke med flere av butikkjedene om plastposebruk. Dessverre er responsen henvisninger til miljødirektoratets konklusjon om at plastposebruken er en nødvendighet.

Foto: Amalia-Louise Miniggio

–Det viktigste man kan gjøre er å forebygge sitt eget plastforbruk. Dersom du kutter ned, vil flere se hva du gjør, noe som kan skape positive ringvirkninger. Vi har større påvirkningskraft som enkeltpersoner enn det vi tror.

Heldigvis kan hun fortelle om overveldende positiv tilbakemelding på prosjektet, og rapportere om stor gjestfrihet på ferden som endte i Grimstad, hvor hun feiret jul hos sin søster.

– Jeg tror prosjektet kan ha hatt positiv effekt. Jeg har fått mange oppmuntrende tilbakemelding av flere som sier at de selv har blitt inspirert til å plukke søppel. I tillegg ser trender som ”zero waste” ut til å bli mer populære, sammen med butikker som selger matvarer uten emballasje. Jeg tror dessuten at mange unge i dag har begynt å se alvoret i plast-problematikken enn tidligere generasjoner.

Se hele reisen til Amalia på facebooksiden hennes her