IMG_5019

Det man gjør betyr noe

Anita Bui (høyre) har alltid visst at hun ville bidra med noe meningsfullt og gjøre en forskjell i folks hverdag på en eller annen måte. Hun har også alltid brydd seg om miljøet. Lite visste hun at hun skulle være med å starte opp Norges aller første «Zero Waste»-kolonial.

Av: Maren Myrseth
Hovedbilde:  Gjermund Øystese

I byens nisjeområdet ligger det en liten og sjarmerende kolonial hvor alle varer er produsert med et felles formål: å redusere avfall. Her finner du blant annet bambus tannbørster, matbokser i stål og masse økologiske godsaker i løsvekt. Råvarene, Norges første Zero Waste Kolonial, er en stor hit allerede og vi har tatt en prat med daglig leder og administrerende direktør Anita Bui om historien bak.

– I 2050 kan det være mer plast enn fisk i havet, og slike utfordringer krever nytenkning og handling. Vi ble mer og mer bevisst på hvor mye plastemballasje det er på ulike varer og savnet plasser der man kan handle plastfrie varer. Råvarene ble skapt ut ifra ønsket om å bidra og takle utfordringen med avfall, spesielt plast, forteller Anita.

Anita forteller at de ønsker å gi folk inspirasjon og trigge bevissthet og glede ved å å gi folk muligheten til å prøve å gjøre en forskjell i hverdagen. Det handler om å koke det ned til enkelte handlinger som kan gjøre en forskjell.

– Vi ønsker at folk kan komme hit og kjøpe akkurat det man trenger i løsvekt, og når en har brukt det opp er det ingenting igjen å kaste. Her finner du alt fra ris, quinoa, spennende krydder, lokale såper, eller unike gaveartikler og gode alternativer til plast.

Teamet bak Råvarene består av Anita Bui, forretningspartner Hilde Øvreeide, Morten Bui som co-founder og business analytiker og Ramona Brekkhus som medsammensvoren og grafisk utformer. 

Det begynte med en åpenbaring

Som et resultat av en lang reise etter å finne en karriere med mening, som skulle føre henne til flere av verdens kanter, fikk Anita en slags åpenbaring.

– Det gikk opp for meg at en dag skal vi alle dø og da spurte jeg meg selv hva er det da som egentlig er viktig for meg? Jeg ville gi tilbake og bruke utdanningen fra NHH til å bidra i samfunnet: hjelpe mennesker og miljø.

Da hun kom hjem til Norge igjen startet Anita på veien som skulle resultere i Råvarene. Det hele ble satt i gang da Anita skulle ta ut søppelet for moren sin, deriblant en tom ketsjup flaske.

– Jeg tenkte «herregud, hvorfor kaster vi denne?» Det var ikke en skramme på den. I tillegg genereres masse søppel og vi betaler faktisk for emballasjen hver gang vi kjøper noe. Ideen med påfyll og gjenbruk var født og broren min hoppet i det og ble med. 

De utviklet så en forretningsidé, som var ulik konseptet til Råvarene i dag, og ble finalister i forretningskonkurransen Venture Cup. Det var her Hilde ble en del av laget og deres daværende forretningsidé utviklet seg til å bli Råvarene Zero Waste kolonial som vi kjenner i dag.

– Det var altså litt tilfeldig hvordan det hele utviklet seg til å gå fra idé til handling, og på gründerreisen ble virksomheten mer og mer spisset mot initativ og tiltak for å redusere plastavfall.

I dag er de altså Norges første Zero Waste Kolonial. De har både mange års erfaring med grafisk design, en master i økonomi og business analytisk kompetanse i ryggen. Likevel har det ikke bare vært enkelt for teamet.

– Det har vært mer utfordrende enn vi så for oss. Ingen av oss er en kremmer og vi har helt siden vi åpnet vært på utkikk etter en som har erfaringen og faktisk kan drive butikken. En som kan løfte Råvarene til neste nivå. Så noe av det mest utfordrende har vært å lære hvordan man driver en butikk.

En inngangsbillett til en minimalistisk livsstil

Anita forteller at det fantastiske med Zero Waste er at det kan fungere som en inngangsbilletten mot en minimalistisk livvsstil.

– Zero Waste er ikke bare et mål, men en livsstil om å være fornøyd med det man har og leve et enkelt og minimalistisk liv. Man tenker igjennom på hva som er viktig for en; alt fra hva man har av ting og det man bruker tiden på. Man kutter ned på det man egentlig ikke trenger og lærer seg å kun ha det man er glad i og setter pris på.

Råvarene er det perfekte stedet å starte hvis man sikter seg mot en plastfri livsstil. Butikken bugner av sterke farger og gode lukter. Tørkede mangoer, søte sjokoladeplater og duftende fjordsåper er kun en liten del av alt som fyller lokalet. Anita sitt favorittprodukt er bambustannbørsten.

– Det var det første jeg byttet ut på veien mot en plastfri hverdag. Det er så lett å bytte ut og det ser veldig fint ut på badet.

Alle varene går under formålet om å minimere emballasje, plast og avfall generelt. Når de velger varer følger de ulike prinsipper; blant annet at de skal kjøpe stort og i sekker, helst pakket inn i papir, at det er økologisk og at det bør gå under zero waste kategorien. 98 % av varene i butikken er økologiske.

Det er mennesker av alle slag som tar turen innom butikken i løpet av dagen.

– Våre kunder er en god folkelig blanding. Først og fremst kvinner med et ønske om spise og/eller gi barna hel og ren mat. Eller så er det gjerne de som er nysgjerrige på Zero Waste, og flere marinebiologer og de som har sett avfall på avveie kommer innom. En god blanding altså. 

Anita tror det å tenke på at miljøet har blitt en stor del av folks hverdag i dag.

– Folk begynner å innse at plast ikke er noe som kommer til å forsvinne, men at det er et reelt problem og man innser at man må jobbe sammen for å gå til en endring og at det er viktig. De vil være med å gjøre en forskjell.

Hun innrømmer selv at hun tidligere kunne ta seg selv i å ikke tenke seg om da hun tok en plastpose i butikken.

–Man lever jo i en boble, men plutselig er en omringet av positive initativ som får en til å tenke og får øynene opp for enkle og gode løsninger på ulike miljøutfordringer. For de som gjerne ønsker å være mer miljøvennlig i hverdagen, ser vi at Råvarene er en arena for å handle. Vi tror det er mulig å gjøre en forskjell ved å ta små skritt av gangen, som å kjøpe dagligvarer uten unødvendig emballasje.

Det er bare å «hoppe i det»

Anita avslutter med en morsom historie om folkefinansieringen av butikken. 

– Da vi skulle kickstarte folkefinansieringen, var det ganske komisk fordi det var vel ingen som egentlig skjønte at det var en folkefinansiering. Dagen etter var det altså bare én fra den åpningsfesten som hadde støttet oss. Vi innså at vi måtte jobbe mer med kommunikasjonen, ler Anita.

Hun forteller videre at de hadde også bedt de inviterte om å ta med seg håndklær.

– Det kom frem utover kvelden at de trodde at de skulle sitte på de. Vår idé var jo at alle skulle gå å bade i sjøen fordi kampanjen i folkefinansieringen gikk ut på å «hoppe i det». Det endte jo opp med at det var kun jeg og en venninne som faktisk «hoppet i det.» Det var veldig minneverdig. 

Anita forteller at det var heldigvis mange som støttet de på kickstarter.

– Det var en av grunnene til at vi klarte å åpne butikken. Vi har våre støttespillere i Bergen og resten av landet å takke for det. Folkefinansieringen var også en markedsvalidering fordi det viste at folk her i byen ville ha butikken.

Hvor er dere om fem år?

– Om fem år så håper jeg vi har avdelinger i andre deler av landet og muligens også på arbeidsplasser i kantiner og kafeer. Mulighetene er mange, og om det er flere som ønsker å hoppe i det er vi glade for å hjelpe.

Kommentarer

kommentarer