Episode4

«Det bør være en plass til oss alle – uansett hvem vi er»

I fjor høst var det ordene «Jævla Homo» på tvers av kjendis-brystkasser som overtok sosiale medier. Nå er dokumentarserien med samme navn på NRK blant de topp tre nominerte i kategorien «årets beste TV-serie» på Gaygallaen 2018 som skal gå av stabelen i kveld.

Skribent: Maren Myrseth
Foto: Kim Erlandsen, NRK

– Det er en veldig stor ære å være blant topp tre! Spesielt fordi det er publikum som har stemt frem serien. Og det blir ikke noe mindre stas av at de to andre nominerte er «SKAM» og «Født i feil kropp», to serier som har vært så viktige for så mange. Også for meg, forteller Gisle Agledahl som er programleder i «Jævla Homo» til Utetrend.

Gisle forteller at de har lagd serien med mye hjerte. At de involverte, både i  redaksjonen og de han møtte, ønsket så sterkt å lage en serie som kunne være med på å dytte alt enda et hakk i riktig retning.

– Vi håper serien hjelper seeren med å tørre å utforske sin egen seksualitet og forstå at han eller hun – eller hen – kan elske hvem han vil, gjennom å vise en verden som er større, rikere og mer sammensatt enn de hadde trodd. Forhåpentligvis ufarliggjør vi tematikken litt, så det blir lettere å snakke med hverandre om disse tingene.

Han forteller at det finnes så mange ulike opplevelser av det å være skeiv.

– Noen møter ingen motstand og synes ikke det er noe problematisk, mens andre er mindre heldige og kan støte på vanskeligheter for eksempel hvis de vokser opp i et miljø der religion står sterkt. Så har du alle dem som er et eller annet sted i midten, som kjenner på minoritetsstress, som føler de ikke får høre helt til, og som må gjennom en prosess for å finne sin plass og lande trygt i seg selv.

– Jeg kunne ikke forstå hvorfor jeg syntes det var vanskelig å være skeiv i Norge i 2017. Hvorfor kjentes det så feil, sier Gisle om hvorfor han ville lage serien.

Gisle forteller at han hadde så mange spørsmål rundt seksualitet og identitet som han ikke hadde turt å snakke om – og som han opplevde at ikke så mange andre snakket om, heller.

– Jeg ville for første gang dykke inn i en skeiv verden jeg ikke hadde turt å nærme meg før, en verden som viste seg å være stor, spennende, vrien og vakker.

Gisle fortsetter med å si at han synes vi har hengt oss opp i noen forestillinger og klisjeer om hva det vil si å være menneske, å være mann, kvinne, skeiv eller streit.

– Jeg ville røske litt opp i dette- og vise at det bør være plass til oss alle, uansett legning og kjønnsidentitet og hvordan vi gir uttrykk for hvem vi er. Tenk at folk fortsatt tar livet sitt bare på grunn av hvem de forelsker seg i! Sånn kan vi jo ikke holde på.

«Jævla Homo» baserer seg på Gisles egne perspektiv og erfaringer.

– Da vi gikk i opptak visste vi at jeg fortsatt hadde mye å rydde opp i inni meg selv. Skam og frykt, mye grums. Redaksjonen hadde snakket mye med unge skeive som alle hadde ulikt forhold til sin seksualitet – men det de hadde til felles, var at alle kjente seg godt igjen i mine tanker. Derfor ville vi bruke meg og min reise til å vise hva som kan være vanskelig med følelsen av å være annerledes og hvordan man kan få bukt med den.

Gisle håper at noen kan se på prosessen hans fra å være ufri og fordomsfull til trygg og glad i seg selv, og forhånentligvis slipper å måtte gå gjennom det samme selv. Han forteller også at han har lært utrolig mye om seg selv gjennom hele innspillingen.

– Jeg har lært at man må møte det man frykter mest, og snakke så mye som mulig om det man er redd for. Det hjelper på det meste. I tillegg skjønner jeg jo så godt nå at det er nettopp de jeg har vært redd for å assosiere meg med som har banet vei og skapt en verden jeg kan være meg selv i. Nå setter jeg pris på alt seksualiteten min kan romme. Fordommene mine forsvant. Jeg er ikke lenger redd for den delen av meg som er skeiv – nå gir jeg gladelig plass til den. Og jeg heier på alle som utfordrer de dumme normene som begrenser så hvordan vi lever livene våre.

Selv om «Jævla Homo» trekker frem utrolig viktige tematikker som fortjener å ha søkelyset på seg så har serien både fått ris og ros. Det har mildt sagt vært et enormt engasjement rundt serien.

– Det ble jo en nasjonal debatt om hva det egentlig innebærer å være skeiv, folk har gått bananas på #jævlahomo og i tillegg har jeg fått tusenvis av tilbakemeldinger i innboksen som er veldig rørende. Det er både 13-åringen som sier han ikke gruer seg til fremtiden lenger og 40-åringen som nå fikk mot til å fortelle familien sin for første gang at hun er skeiv. Så det virker som mange har funnet en styrke i det vi har lagd. Serien er også solgt til flere land i etterkant.

– Jeg er veldig takknemlig for debatten, for vi blir jo klokere av å snakke sammen. Samtidig synes jeg det var vanskelig et par ganger jeg opplevde at vi ble misforstått. Men kritikken har vært en så liten del av tilbakemeldingene. Serien er jo en eneste stor kjærlighetserklæring til alle skeive, både de stereotype og de som går under radaren, og det forstår heldigvis de aller fleste som ser serien.

Gisle avslutter med å gi noen tips til de som kanskje er redde for å stå frem som skeiv/være seg selv 100%.

– Oppsøk det du synes er vanskelig. Se filmer eller les bøker med tematikken, finn deg noen på internett eller en nær venn og si at du synes det er litt vrient å finne ut av de greiene her. Så vil det, for de aller fleste, bli mer og mer ufarlig av at du snakker om det. Men ta det i ditt tempo, for det kan ta litt tid å bli kjent med seg selv. 

Til kritikerne der ute anbefaler Gisle å ta en titt på serien.

  De får møtt mange ulike mennesker og kan få en større forståelse av hva det egentlig vil si å være skeiv. Tror kunnskap og eksponering er det som må til for å bli mer åpen for at andre har en annen kjønnsidentitet eller seksuell orientering enn deg selv.

Blir det en andre sesong?

– Det gjenstår å se. Men jeg har uansett ikke tenkt til å gi helt slipp på tematikken

med det første.

Kommentarer

kommentarer