IMG_1205

COMET KID TAR FARVEL

Comet Kid hadde sitt siste show i Bergen denne helgen. Aller siste gig for bandet er i Oslo på Rockefeller 25 mai. Comet Kid har holdt på siden 2013 og etter tre album og fem år er de klar for å begynne med andre prosjekter. Utetrend treffer bandet på Hulen etter en heftig konsert med tilhørende vellykket stagedive. Comet Kid skryter av bergenspublikummet og deler tanker rundt veien videre. 

Skribent: Christine Hetland
Foto: Daniel Christoffersen og Christine Hetland

Jæla bra show, det må jeg si! Kjempebra, men dere skal legge opp nå og dette er siste show i Bergen. Så da lurer jeg på hvorfor slutte?

̶ Vi må bare puste litt. Nå har vi spilt, gud vet kor mange gigs, de siste fem årene så i stedet for å gnage på det så gir vi oss nå mens vi fortsatt er venner og klarer å lage bra musikk. Så får vi se om vi kanskje en gang finner tilbake til hverandre, forteller Aleksander.

Det er kanskje andre ting som skjer i livene deres?

̶ Det er jo absolutt det, vi startet jo når vi var gamle karer holdt jeg på å si. Så blir man jo eldre og man har lyst å gjøre andre ting i livet. Samtidig som det har hvert helt fantastisk denne reisen vi har hatt. Det er jo litt sånn at når man går i de samme sporene så har man lyst å gjøre nye ting samtidig som at vi gir oss mens vi føler vi fortsatt har den driven og et vennskap sammen, som Alex da, sier Andreas.

På scenen hadde dere det gøy sammen: hoppet og danset. Så det er ikke noe uvennskap eller dramatikk?

̶ Vi skulle gjerne hatt noen juicy historier, men vi har ikke det. Det er bare at det har blitt så mye de siste fem årene, fortsetter Aleksander.

̶ Det er jo ikke bare konserter.  Hvis vi bare kunne gjort dette her hver dag så hadde det jo vært kult, men det er mange andre ting som skjer i kulissene som tar mye tid og krefter. Så når det ikke er like kult å drive med det så er det kanskje like greit å ta en pust i bakken, sier Hodne.

̶ Vi har drevet konstant med dette prosjektet hele tiden, man har som sagt lyst å prøve litt andre ting så får vi se hva som skjer videre, fortsetter Andreas.

̶ Det er ikke slik at vi flytter til hver vårt kontinent, men det er noe med å gi seg på topp da. Eller vi er ikke på topp da, men vi er …  Vi er så langt unna toppen, spøker Aleksander.

Den selvironiske bemerkningen til Aleksander fyller backstage på Hulen med latter. Vil dere dele noen høydepunkter?

̶ Det er masse høydepunkter, men hvis jeg skal nevne ett så er det Slottsfjell 2014 når vi spilte på Baglerscenen og Donkeyboy spiller på hovedscenen. Vi ser at det bare er helt pakka fullt med publikum der borte og vi titter ut og det er liksom tomt foran Baglerscenen. Så under siste låten til Donkeyboy så begynner folk å løpe ned til Baglerscenen så når vi går ut på den scenen så er det helt pakka fra start til slutt. Da følte man at shit her har vi noe som er jævlig bra, noe som folk virkelig elsker. Det var helt enormt, det var sånn «gåsehudopplevelse» i hele kroppen. forteller Andreas.

Da følte man at shit her har vi noe som er jævlig bra, noe som folk virkelig elsker (Andreas)

̶ Rockefeller var også bra, de giggene vi har spilt der har vært helt fantastiske så vi gleder oss utrolig mye til showet ut i Mai.

For det er siste show?

̶ Mhm siste show ever! Det er jo jævla vemodig å gi seg når man spiller sånne konserter som er sinnsykt gøy. I dag var det sånn. Det er veldig klisje å si det når en er på spillesteder; sånn « fader, det er det beste publikummet, Bergen rocker, Stavanger rocker og alle rocker liksom», men nå er bergenspublikummet mitt favorittpublikum. Bergen er magisk. Selv om det er veldig bra å spille for eksempel i Oslo så er det et eller annet eget med å spille i Bergen, syntes Aleksander.

Det et eller annet eget med å spille i Bergen  (Aleksander)

Utetrend påpeker Andreas sin vellykkete stagedive

Foto: Daniel Christoffersen

̶ Ja den var jeg fornøyd med i dag. Det var ikke like vellykket i Horten. Der tok jeg nesten en Mira Craig og gikk rett i bakken forteller Andreas.

̶ Nesten? (Aleksander)

̶ Ja når du hopper ut i publikum og folk er mer opptatt av å ta hendene over hodet for å beskytte seg enn å ta deg imot så skjønner du at det går dårlig. Her så tok folk meg imot, men de pleier jo å gjøre det i Bergen, de bryr seg, svarer Andreas.

̶ Det var heldigvis uten brudd påpeker Hodne

Heldigvis. Så det blir kanskje en stagedive på Rockefeller da?

̶ Ja, det blir det, sier Andreas bekreftende.

Hva skal dere gjøre videre, noen planer?

̶ Nå skal jeg ikke skamløst promotere meg sjøl, men jeg holder på med et eget prosjekt og det kommer musikk i løpet av våren eller tidlig sommer så det er det jeg holder på med. Det heter Grand Alpakka et litt sånt tørt ordspill på «du store Alpakka». Du kan følge oss på instagram og facebook. Så ja, for tiden så skriver jeg og jobber i studio. Så det kommer musikk og det blir jævlig bra. I utgangspunktet gjør jeg alt sjøl, men det er kjekt med noen gode hjelpere. Jeg fått litt hjelp av Hodne og Theodor, forteller Aleksander.

Grand Alpakka et litt sånt tørt ordspill  (Aleksander)

Musikken beskriver Aleksander selv som pop-rock, gitarbasert, folk, Alt-Country, eller som en blanding av alt.

̶ Man gir seg jo ikke med musikk sånn på fast basis, det er bare på et prosjekt. Så jeg har masse tanker og jeg kommer sikkert til å bruke alle gutta i bandet. For de er jo de beste musikerne jeg kjenner, så selvfølgelig vil jeg jo bruke de videre forteller Andreas.

Vi kommer inn på tekster og Utetrend spør om de er skrevet i felleskap?

̶ I starten så var det jeg som skrev det meste så etter hvert så ble det sånn at man samarbeidet om det meste når det kommer til tekster eller generelt alt. For det er jo fem gode hoder i det her bandet som har utrolig mye gode ideer da er det viktig å ta til seg alt som folk sier, forteller Andreas.

Det er jo fem gode hoder i det her bandet som har utrolig mye gode ideer (Andreas)

̶ Men mye dårlige ideer også for det må jo alltid komme fra en plass, en opprinnelig ide. På første platen var det veldig mye som var ferdig fra før, men etter hvert når man jobber i studio så er det jo ofte en begynner med et instrument og deretter hiver man på noen linjer og så baller det vel på seg på et vis, forteller Aleksander.

De deler en historie der teksten de hadde skrevet var vel mørk og ble kilde til noen krasse diskusjoner.

̶ Noe veldig spesielt var når vi hadde skrevet en jævlig mørk tekst som ikke ter seg så bra på trykk. Det var veldig mørke greier. Det passer bedre i en sånn Vice dokumentar enn i en låt, men da satt vi og kastet masse ball så kom det en jævlig fin tekst til slutt. (Andreas)

̶ Når vi er i Bergen kan vi jo nevne at meg og Andreas hadde en diskusjon rundt den teksten som sikkert ble oppfattet av utenforstående som litt krass og en av de som satt og hørte på var sjølveste Helge Jordal. Han kom med noen kloke ord inn i den debatten der som gjorde at vi landet den, fortsetter Aleksander.

Du vil ikke sitere Helge Jordal altså?

̶ Jeg kan si en etterligning, han sa vel det at en må huske at en låt ikke er et dikt, en låt er en låt, gjengir Hodne.

Dere har mye scenepersonlighet og danser meget livlig. Hvordan kan jeg gjenfortelle disse dansebevegelsene. Kan dere kanskje forklare det?

̶ Nei, jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det. Jeg elsker å danse til sologitaren til Alex og bassen til Theodor. Det er veldig lett å danse til for det er så stabilt, men jeg klarer ikke forklare selv hva det er. Du kan spørre Svein, ler Andreas.

Ja Svein hva syns du om dansingen?

̶ Dansingen til Andreas? Ehh den ser både proff og amatør ut på samme tid, det er liksom, det er veldig tøft. Jeg tror at folk liker det veldig godt, men det ligger ikke noen bachelor i dans bak det.

Andreas fortsetter

̶ Det er jo egentlig å se på alle andre som spiller live da, som man syns er bra, som Bruno Mars live. Jeg er ikke helt der, men jeg har sett på det og blitt inspirert. Så har jeg jævlig løse hofter så da kan jeg vrikke litt på de, sier Andreas.

En liten avsporing avslører at de har ødelagt Instagram kontoen deres. De kommer ikke inn på den og får heller ikke tilsendt nytt passord.

̶ Så hvis noen i den store vide verden kan hjelpe med det er det bare å ringe oss ler Andreas.

Har dere lyst å si noe om inntrykkene deres fra i kveld?

̶ For meg så er Hulen en av de første konsertscenene jeg reiste til. Jeg tok bussen i tre/ fire timer fra Førde ned til Bergen for å gå på Hulen å se på rockeband, metallband og alle de som ikke kom til der jeg er fra. Jeg har hatt store musikalske opplevelser på Hulen og det er en av mine favorittsteder i Norge. I alle fall i Bergen, så det er veldig hyggelig å være tilbake forteller Svein.

Jeg har hatt store musikalske opplevelser på Hulen (Svein)

̶ Det er litt vemodig å spille her for siste gang etter vi har hatt så mange fine konserter her. Nei det har vært utrolig kult og en veldig fin kveld å avslutte på sier Theodor.

Har dere noen avsluttende ord til Bergen?

̶ Ja takk for oss og farvel sier Andreas

̶ Hvis jeg skulle bodd en annen plass så skulle jeg bodd i Bergen og jeg syns det er veldig flott å se at lille-Førde klarer seg så fint, fortsetter Svein.

Hø, den var ny? ̶   Ja var det ikke noen som sa at alle som bodde i Bergen var sogninger som ikke rakk båten? 

  

Fra venstre Svein, Alexander, Hodne, Andreas og Theodor. Foto: Christine Hetland

Kommentarer

kommentarer