C310EAF5065E4DF1B09424C193F9431D

Gatekunst, feminisme og underlivsavstøpning.

Utetrend treffer den progressive gatekunstneren Mednøtt for å snakke om kunst. Mednøtt er en anonym gatekunstner som har hatt en stor utvikling de siste årene. Hun har gått fra å male fugler og blomster i friske farger til dagens uttrykksfulle portretter i egenblandet palett, som setter særpreg på Bergens gater. Kunstneren deler tanker rundt egne verk, veien videre og hvordan en kjønnsorganavstøpning førte til at hun ble medlem i kvinnefronten.

Skribent: Christine Hetland
Foto: Christine Hetland

Utetrend treffer Mednøtt ved lovligveggen som vil si ved Sentralbadet i Bergen sentrum. Vi sitter like ved det nest nyeste verket, det aller nyeste er i London forteller hun.

Hvordan vil du definere kunsten din selv?

̶ Ja nå har jeg utviklet meg. Fra starten til her jeg er nå er det stor forskjell. I begynnelsen så var jeg veldig barnslig, dyr og blomster og sånn. Når jeg ser tilbake på det nå så blir jeg egentlig litt pinlig berørt.

Ja det er ikke lengre deg føler du?

̶ Nei det er ikke meg i det hele tatt. Portrettene er den nye fasen jeg er inne i som er mer meg og som jeg kommer til å fortsette med. 

Kan du fortelle mer om portrettene?

̶ Jeg er veldig opptatt av at de skal være grove i strøkene å ha mye struktur. Jeg syntes det er fascinerende med menneskeportretter. Fra vi er født så er vi programmert til å gjenkjenne ansikt. Det er det vi leiter etter. Ser du på et abstrakt bilde så kommer hjernen din automatisk til å leite etter ansikt.

Vakre skavanker
Mednøtt er ikke opptatt av det symmetriske i et ansikt og syntes at det noen kan betegne som skavanker er det som er estetisk vakkert. Alt fra en skjev nese til mellomrom mellom tennene. Når hun maler vil hun fange sjelen og følelsene som kommer fram underveis. Modellene finner hun i vennegjengen eller på Instagram.

̶ For meg er det viktig å ikke henge seg opp i at det skal være likt virkeligheten. Eventuelt hvis jeg skulle malt deg så er det ikke så viktig at det er helt likt deg. Det jeg er opptatt av er at det skal fange sjelen din og at det skal vises i portrettet.

«Det jeg er opptatt av er at det skal fange sjelen din»

̶ Personlig så leter jeg etter inspirasjon på Instagram. Det trenger ikke være modeller. Det kan være folk fra Bergen, det kan være venner og venner av venner. Det er fint når portretter har litt sånne skavanker. Derfor ser jeg etter det jeg syns er pent med et menneske, som en litt skjev nese eller mellomrom mellom tennene.

Mednøtt forteller at hun tar formell utdannelse som kunstner.

Da har jeg lyst å snakke om det å male ulovlig. Du begynner jo å bli etablert, selger prints og slikt. Vil du gå vekk fra ulovlig gatekunst etter hvert eller vil det alltid være en del av det du driver med?

̶ Jeg har egentlig stilt spørsmålstegn rundt det selv. Jeg liker friheten som kommer med å male ulovlig. Du har et stort spektrum og når flere. Da tenker jeg ikke at det er viktig angående markedsføring. Jeg lager kunst jeg har lyst til at andre skal tygge litt på for eksempel barn, noe som er til stor glede for meg.

Det uforutsigbare ved å male ulovlig og adrenalinet som følger gjør at gatekunstneren presser seg selv og tøyer egne grenser.

̶ Når du maler ute så har du mulighet til å male stort. Du slipper å begrense deg innenfor en liten ramme.

«Du slipper å begrense deg innenfor en liten ramme»

̶ Jo større jo bedre. Det er veldig spennende med det kicket du får. Det er alltid litt skummelt i starten og de første strekene er så viktige. Så kan det hende du bommer på en strek og plutselig bare herregud hva gjør jeg nå, nå ble jo alt feil. Det er spennende og lærerikt å presse seg selv og tøye grenser.

Gatekunst skal komme og gå

Overraskende nok er det ikke så viktig for Mednøtt at det hun skaper blir værende i all tid. Det temporale er en del av det som gjør gatekunst så fint.

̶ Når jeg har malt ulovlig er det ikke viktig for meg at det blir værende i all evighet. Det er helt greit at folk er for å verne gatekunst, men jeg er ikke for at man setter opp glass foran for å verne det. Da føler jeg at poenget forsvinner. Gatekunst skal komme og gå. Det skal være der, så skal det forsvinne igjen og så skal det komme opp noe nytt. Det er det som er så fint med gatekunst.

Det er visse normer en skal følge i gatekunstmiljøet, som at en ikke skal male over andre sitt arbeid. Mednøtt deler med Utetrend at hun har tenkt å male over sitt eget verk, en slags symbolsk handling som følge av hennes utvikling som kunstner.

̶ Den flamingoen der oppe har jeg faktisk tenkt å male over. Jeg føler den stått der veldig lenge. Det var ikke en malejobb, det var ulovlig og huseierne har valgt å ta vare på det. Det er helt greit, men jeg føler at nå har jeg utviklet meg så det symboliserer ikke meg lengre. Jeg har tenkt å ta grep nå om våren, det blir litt sånn «kill your darlings».

«Det blir litt sånn, kill your darlings»

Mednøtt forteller at samboeren også er gatekunstner og at de noen ganger samarbeider.  De reiser sammen og maler, men er ikke så opptatt av profitt.

̶ Jeg er ikke så opptatt av profitt på reise akkurat nå. Jeg liker å gå sammen med samboeren min. Vi sparer penger også reiser vi og maler. Selvfølgelig hvis jeg får tilbud om å reise å male et sted så ja, jeg har gjort det før i Berlin, men det er ikke det viktigste.

Mednøtt har også to barn. Hun påpeker at det ofte er fokus på det at hun er kvinne og har barn, men understreker at det ikke skal være det som symboliserer det hun driver med. Utetrend spør hva Mednøtt ser for seg framover og hun forteller at planen er å søke studier videre. Kanskje flytter hun til Sverige. Barna blir i så tilfelle igjen i Bergen. Det å ta en slik avgjørelse høster kritikk.

̶ Hvis jeg flytter til Sverige så blir barna her. Det er en avgjørelse jeg har tatt med familien min og barnefedre. Det er mange som er imot det selvfølgelig. Jeg har fått masse kritikk, men jeg føler at vi lever i 2018 nå og at dette her er bare midlertidig. Jeg må fokusere på studiene mine og bli ferdig. Så jeg har tatt den avgjørelsen og står ved den. Selvfølgelig så kommer jo barna på besøk og jeg skal pendle og sånne ting. Jeg håper jo jeg blir i Bergen, det er det jeg egentlig har lyst til, men ja det hadde vært spennende å dra til Sverige og fått nye inntrykk.

Avstøpning av kjønnsorganer

Mednøtt forteller videre at hun er medlem i Kvinnefronten etter at hun lagde en avstøpning av kjønnsorganene sine som hun viste fram på en utstilling. Som kunstner støter hun også på utfordringer i forhold til det å være kvinne til og med i gatekunstmiljøet.

̶ Etter jeg tok avstøpningen av underlivet ble jeg invitert til å være med i kvinnefronten. Jeg føler det er veldig vanskelig å være kvinnelig kunstner. Jeg merker det stadig mer at det er en utfordring, til og med i gatekunstmiljøet. Jeg blir ofte belært og fortalt hvordan jeg skal gjøre ting. Da får de beskjed om at de kan drite og dra, bokstavelig talt for jeg orker det ikke.

«Jeg føler det er veldig vanskelig å være kvinnelig kunstner.»

̶ Men ja de avstøpningene. Jeg holdt på med en skulptur som jeg hadde tenkt at munnen skulle være et kjønnsorgan. Så fant jeg ut at det funket ikke. Så hva skal jeg med de kjønnsorganene, jeg hadde jo tatt masse avstøpninger og syns det var så gøy. Så tenkte jeg, da har vi en utstilling.

Det er ganske tøft gjort av deg. Hvordan var responsen?

̶ Jeg var der selv på utstillingen og jeg er jo anonym. Det var fascinerende. I den tiden jeg lagde disse avstøpningene var det mye i media om unge jenter som opererer kjønnsorganene sine fordi de er misfornøyd og tror de har avvik. Hva i huleste. Det er ikke noe regler for hvordan kjønnsorganet ditt skal se ut. Så jeg tenkte, okey jeg har fått to barn og bare kjører på med avstøpning av min egen.

«Det er ikke noe regler for hvordan kjønnsorganet ditt skal se ut.»

̶ På utstillingen gikk jeg rundt og hørte på hva folk sa. Det var to jenter rundt 18/19 år som trodde at jeg var rundt 45 år, bare ved å se på kjønnsorganene mine. Veldig fascinerende. Det viser jo bare det jeg tenkte. At de er blitt hjernevasket av sosiale medier og lignende om hvordan kjønnsorganer skal se ut. Så jeg bare humret litt for meg selv.

Utetrend avslutter intervjuet med å spørre om Mednøtt har noen drømmesteder hun vil male på i Bergen. Hun forteller at det har hun, men vil ikke røpe mer enn at det er på Danmarksplass i frykt for at noen andre maler der først. En mer urealistisk plass hun kunne tenkt seg å male er Forum den gamle kinoen. Mer kunst blir det uansett så det er bare å følge med i bybildet.

Bildetekst: Mednøtt foran portrett

Kommentarer

kommentarer