Bruno-Bilde#02-2

Bruuuuuuno – «Uptown Bergen Funk»

Noen artister prøver desperat, med varierende hell, å fremstå kule. Bittelille, men samtidig kjempesvære Bruno Mars trenger ikke løfte en lillefinger. Han bare ER kul. Tirsdag kveld tente han fyr på Bergen i noen timer.

Av: Andreas Enehaug

Har du hørt om Peter Gene Hernandez? En 32 år gammel musiker, født og oppvokst på Hawaii med opphav fra henholdsvis Filippinene og Puerto Rico? Han var i Bergen i går. Dere kjenner ham kanskje bedre under scenenavnet «Bruno Mars». Et musikalsk multitalent og en kis som rett og slett er så kul at det lukter svidd.

Foran 22.000 smått euforiske bergensere i alle aldre, underholdt Bruno til krampen tok ham. Det var smekkfullt, det var høylytt, det var sexy og sommerværet leverte (heldigvis).

Så hva sto på menyen?

La det være hevet over enhver tvil. Bruno Mars er en skamfet fyr, som enda bare er i startfasen av det som bør bli en lang, variert og meget suksessfull karriere. En moderne Elvis kanskje? Bare uten fedmen, forfallet og en tidlig død på toalettet, forhåpentligvis.

Bruno har nemlig potensiale til å skinne lengre og sterkere på stjernehimmelen enn de aller fleste i dagens musikkbransje. Så stort er altså både talentet og allsidigheten.

Unge Mr. Mars er vanskelig å sette i bås rent musikalsk, ettersom han sømløst leker seg med elementer av både pop, soul, funk, reggae, rnb og rock. Dansetrinnene, rytmen og falsettoene viser at han selvsagt har viet noen hundre timer til Michael Jackson, og de grisefete gitarsoloene, spilt på en gullgitar, badet i lilla flomlys viser at Prince også står hans hjerte nært.

Når Bruno selv nevner at han har funnet inspirasjon i alt fra Led Zeppelin til The Beatles, Freddie Mercury, Stevie Wonder, Jay-Z og Bob Marley, så skjønner dere at gutten rett og slett har lyst på «litt av alt».

Bruno var altså i Bergen tirsdag 3.juli, og han leverte til de grader. Bandet hans The Hooligans, som for øvrig har vært med ham helt fra starten av hans karriere, er også så gjennomført classy at det er ingenting å utsette på dem. Hvert trinn og hver tone er strålende. De er rett og slett et gjennomført kult maskineri.

Slitsomme fans

Bergenspublikummet har jo dessverre ofte en tendens til å bry seg mer om seg selv enn artisten på scenen, så det var som alltid på Koengen mye knuffing, ølkasting, rølping og reking blant kidsa, men det får nå så være. Manerer og respekt for folk rundt seg er tydeligvis en døende greie… Men det er selvsagt ikke det som er hovedfokuset her. Showet stjal heldigvis showet.

Showet stjal heldigvis showet.

Lyden fra mikrofonen til Bruno kunne unektelig vært skrudd litt opp, ettersom bassen overdøvet ham stort sett hele tiden. Men heldigvis gjorde publikumsflørtingen og den lange rekken allerede legendariske hits at det ble en minneverdig kveld.

«It’s showtime!»

Høydepunktene, som i de fleste konserter av denne størrelsen, var selvsagt de største hitsene. Tittellåten fra Brunos siste album «24K Magic» fremprovoserer vibrasjon i dansefoten til absolutt alle med puls, og det hjelper selvsagt på stemningen.

Et hav av mobiler lyste opp Koengen under balladen «When I Was Your Man», hvor allsangen på et punkt var så intens at den eneste som ikke traff perfekt på tekst og timing var Bruno selv.

Gladsangene «Marry You», «Runaway Baby» og «Locked Out Of Heaven» skapte også kjempestemning, men den absolutte toppen av kransekaken var kanskje da scenen ble marinert i rødt lys og Bruno sang at han gjerne ville grepet en «Grenade» for oss. Undertegnede trodde i hvert fall på ham, selv om teksten deretter lyder «but you won’t do the same».

Publikumsfrieriet slo for øvrig full jackpot da vi alle avsluttet med allsang av «Just The Way You Are». Dette var selvsagt et klissete triks for å stryke publikums ego, men «hvorfor ikke?» tenker jeg. Litt kliss må være lov.

Med kun et par minutter igjen til kl.01:00 (som var siste frist satt av politiet), så hadde Bruno tid til ett ekstranummer. Nettopp da passet det selvsagt brillefint å ha en låt som Mark Ronson-hit’en «Uptown Funk» i bakhånd (som vi alle strengt tatt har sunget både i dusjen, på kjøkkenet, i bilen og på dansegulvet).

Vi takker så mye, Bruno. Du leverte briljant og er selvsagt hjertelig velkommen tilbake!

Kommentarer

kommentarer