Bilde-Alan Walker#03

Tysnesfest – Alan Walker & Co på camping!



Overskriften skulle opprinnelig lyde «Tysnesfest – festivalen du burde ha vært på».  Hvis du er én av dem som ikke var der i det hele tatt, så bør du ta seriøs selvkritikk. Stemningen var nemlig ellevill!

Av: Andreas Enehaug


Tysnes er en idyllisk liten øygruppe en halvtime med ferge fra Os (hvis du kommer fra Bergen vel å merke). Det er vanligvis et rolig sommerparadis, men det forvandles til en hinsides KJEMPEFEST når artister som blant annet Susanne Sundfør, The Prodigy, Gåte, Onkel P, Big Bang, Smokie, Dagny og ikke minst en viss Bergenser med navn Alan Walker tar turen innom for å vise hva de kan.


«Men hva er egentlig Tysnesfest?» sier du

I og rundt Tysnes Skole arrangeres altså Tysnesfest, en bitteliten kjempefestival. For å komme inn på området må du gjennom sikkerhetskontrollen, som for øvrig er herlig frekt plassert inni den semi-demonterte lokale ballbingen. Deretter kan du tusle ned til kjernen, som huser to scener, én karusell, massevis av sitteplasser, mat og drikke-serving pluss X antall lystige folk i alle aldre.

Et nytt betalingssystem, hvor du betaler for absolutt alt i én og samme app (TicketCo), gjør at både inngangsprosessen og voksen-brus-påfyllet går i et rasende tempo. Dette var selvsagt en stor hit blant et tørst publikum.

Undertegnede fikk som sagt bare med seg siste dagen av 4-dagers festivalen, og gikk derfor glipp av det som visstnok var euforisk stemning på blant annet 90-talls legendene The Prodigy og Haugesunds heltinne, Susanne Sundfør. Men, arrangørene hadde likevel ikke spart på kruttet til avslutningen.

Hvor ellers enn i idylliske bygde-Norge kan man kombinere Hellbillies fra Hallingdal, Dagny fra Troms, Gåte fra Trøndelag, Sondre Justad fra Lofoten og Alan Walker fra Fana og få tilnærmet like bra trøkk fra publikum på alle sammen? Det var nydelig!

Det er selvsagt forskjell på å nyte Hellbillies fremføre sin udødelige kjærlighetsballade «Den Fineste Eg Veit» i dagslys, kontra å inhalere Alan Walkers monster hit «Faded» i strobelys/fyrverkeri midt på natten, men stemningen var altså, som nevnt, nærmest permanent upåklagelig.

Som nøytral og forhåpentligvis objektiv anmelder, tuslet jeg for øvrig rundt med et permanent smil over hvor mange mennesker som kunne absolutt alle tekstene til absolutt alle sangene som ble spilt. Hvor finner de tid til slikt? Jeg var full av beundring.


Let’s start the show!

Festivalen var selvsagt tettpakket med godsaker, men her får vi naturligvis bare gått gjennom noen av høydepunktene. Den energiske solstrålen Dagny fikk raskt publikum på glid og gladpoppen hennes etablerte knallstemning fra første stund. «So far, so good!». Og det skulle bare bli bedre.

Da gamleguttene i Hellbillies entret scenen kan du trygt si at samtlige bygdefolk på området tok helt av. Cowboyhattene ble kastet i været og timene tilbragt på swingkurs på grendahuset kom definitivt til sin rett. Vokalist Aslag Haugen måtte faktisk presisere opptil flere ganger at dette overgikk all forventning.

Kjekkasen Sondre Justad, som for øvrig snakket nesten mer enn han sang, sjarmerte ungpikehjertene som bare en ekte nordlending kan, og mystiske/magiske Gåte utfordret utvilsomt alles trommehinner, men leverte samtidig et kjempeshow. Å se en konsert med Gåte går jo generelt sett hardt utover både kropp og sjel ettersom det ikke er et øyeblikks ro, men det er likevel noe svært forlokkende med disse uortodokse trønderne. 



Gutten i ilden
Og så da, tilslutt, mens Gåte avsluttet på den ene scenen, og kvelden var blitt så mørk som den kunne bli midt i Juli, så rigget de opp en svær «W»-konstruksjon på den andre scenen. Flammekastere, dampsprutere og konfetti-kanoner ble ladet som om 3.verdenskrig var nær. Stemningen steg enda mer…

Da den velkjente kjenningsmelodien til Hollywood-produksjonsselskapet 20th Century Fox bruste ut av høyttalerne, skjønte vi alle at her blir dette her vil bli action-packet. Og nettopp det ble det!

Til øredøvende jubel kom Alan Olav Walker, én av byens to internasjonale DJ superstjerner, på scenen. Det dundret, det smalt og publikum var i ekstase. I et pyroshow uten sidestykke holdt Alan hele Tysnes i sin hule hånd! Jeg kan nærmest garantere at hverken en hund, baby eller pensjonist i kommunen fikk sove før Alan hadde brukt opp alt av krutt og salutter.

Til tross for at han vanligvis figurerer på de heiteste scenene verden har å tilby og dikterer stemningen i takt med internasjonale hit-lister, så valgte Alan likevel å tilpasse seg Tysnes-publikummet til en viss grad innimellom sine egne hits. Allsangen var øredøvende da han smelte på både Mads Hansens «Sommerkroppen» og ikke minst Bon Jovis «Living On A Prayer». En mer konservativ, prippen anmelder enn meg kunne sikkert funnet på å kalle det «harry», men jeg tenker: «hvorfor ikke?»… Det funket som juling og publikum elsket det!

Rundt kl.01:30 takket Alan for seg, og med det var Tysnesfest over for denne gang. Eneste skår i gleden for undertegnede var at etter ca. 15 min søvn måtte vi som bodde på Tysnes skole ut på strømpelesten fordi skolen sto i full fyr. Det var ikke et pyroshow like heftig som det Alan Walker leverte (ettersom skolen overlevde), men det var nok til at vi måtte tilbringe alle morgentimene sammen med Røde Kors, Politiet og brannmannskapene utenfor.

Men men… pytt pytt… Ingen ble skadet, skolen skal restaureres og det er under ett år til neste Tysnesfest! Da skal jeg være der alle dagene… Og jeg garanterer at det kommer til å ta fyr da også! Vel møtt!

Kommentarer

kommentarer