IMGP7409

Hva har unge raptalenter, uvanlige sjangerblandinger og ordføreren til felles?

De var tilstede ved Bergen internasjonale musikkfestival sin tiårsfest. Jubileet ble feiret med en unik lineup varierte musikkinnslag ved byens internasjonale kultursenter i Kong Oscars gate. 

Skribent: Christine Hetland

Foto: Alvaro Garzia Izura og Christine Hetland

Fra onsdag til lørdag forrgie uke var lokale og internasjonale artister på programmet. Musikere fra blant annet Midtøsten, Afrika og Sør-Amerika gav publikum et sjangerunivers man sjelden ser på samme plass. Utetrend tok temperaturen på stemningen og festivalens høydepunkter var mange.

På onsdagens ungdomskveld var det K-Cruz3 med venner, og L.U:N.A  som stod på programmet, begge to er unge og svært dyktige rappere, med stor scenetilværelse.

Iann, aka K-Cruz3 var backstage med Daria, Gilbert, Moe og Ravi som også gjestet på låtene. Han fortalte at rap startet han med på videregående i Nairobi, Kenya. Siden da har 22 åringen bosatt seg i Bergen, kommet til finalen i Norske talenter og brukt tiden sin på å utvikle seg med mål om å løfte engelsk rap i Norge, og selvsagt bli verdenskjent.

«Blackout» den nye låten til K-cruz3, ble fremført to ganger.

På scenen gjorde K-Cruz3  inntrykk med velskrevne lyrics og harde beats en kan sammenligne med Logic og sounden på albumet Bobby Tarantino 2.  Avslutningen “Blackout” ble fremført to ganger, og det ble bare bedre.

L.U:N.A leverer som vanlig. Selv om den første låten ble uheldig avbrutt av en random poplåt, snudde hun det hele med sjarm til en morsom greie. Med seg hadde hun storebror Leo Roussel, begge med røtter fra Frankrike.

Vi fikk høre flere nye og til og med navnløse låter som til felles har den selvsikre og rolige viben vi bare elsker L.U:N.A for. Selv om regnværet lå tungt over Bergen onsdagen, og oppmøte var urettferdig, ble ble ungdomsarrangementet slik L.U:N.A sa det; – En veldig koselig kveld.

L.U:N.A

På torsdag var det offisiell åpning av den internasjonale musikkfestivalen. Ordfører Marte Mjøs Persen var tilstede med byens mest prominente bling rundt halsen og lokalet var dekorert med røde roseblader på gulvet.

Denne kvelden tok Farzan Darabi oss med til Kurdistans lydverden og tilførte en østlig varme i det litt kjølige lokalet. Han spilte på en Tanbur, en lutt med lengre hals. Instrumentet som har dype røtter som religiøst symbol hadde en særegen lyd og melodiene trillet av fingerspillet til Farzan som regn på taket.

Farzan Darabi spilte på Tanbur som er en lutt med lang hals.

ReSouza er en singer-songwriter med røtter fra Brasil. Hun spilte engelske og norske låter som beveger seg i lydbildet mellom country og pop-folk, der de engelske låtene heller mest mot førstnevnte sjanger. Låten hennes “Årene går” har enkelheten til en vise og den dype vokalen spredte seg i rommet som var opplyst fra scenen i BIMF sin grafikk. Storslagent.

På fredagen entret Action the Man festivalen. Han har bodd i Bergen siden 93 og før det vokste han opp i Bosnia. Action fremførte sine rutinerte gangsta ting og låten “Lavt” landet bra i lokalet. Publikum sang med og dansen tok seg opp til flere av låtene på det nyeste albumet “Altfor Go Form”.

Les mer om Altfor god Form her.

Action the Man hadde med seg goformen.

Omar Suleyman må med på listen over høydepunkter. Han er en kultfigur fra Syria og har et lydbilde en ikke forventer; acid-house og arabisk dabke. En kombinasjon som tvinger fram utypiske dansemoves. Han så i tillegg skikkelig fet ut i sine tradisjonelle klær, lang kjortel og palestinaskjerf på hodet. 

Fra en Argentinsk fjellandsby kom Fémina til BIMF 2018 og spilte på lørdagen. Trioen bestående av søstrene Clara, Sofia og Trucco fremførte låter på morsmålet. Det visuelle sammen med lydbildet gir en artsy-pop vibe med latinske harmonier i bunn. De romslige melodiene favnet det vi blir fortalt er tekster om feminisme, kjærlighet og samhold.

BIMF 2018 oppleves som et arrangement som får ufortjent lite oppmerksomhet. Folk i byen har godt av å åpne øynene for internasjonale artister og uvante sjangeruttrykk, og det er ens eget ansvar å finne frem til slike skatter. For disse kveldene var nettop det. En internasjonal musikalsk skattekiste, men med et urettferdig oppmøte fra eventyrlystne bergensere.

Kommentarer

kommentarer