Vibbefestival hovedbilde

Mer edruelige inspirasjonskilder, og forhåpentligvis legede sår på Vibbefestival

Etter å ha startet Vibbefestivalen i den østlige landsdelens hovedstad, tok heldigvis det bergensbaserte musikk-kollektivet turen til hjembyen også.

Skribent: Maria Sung Ae Lervik

Foto: Sondre Horvei

Toppluer, leiende hender, lag på lag med neglelakk, rolige vibber, knuste småbrisne guttehjerter, og nyforelskelse, er bare noen stikkord som kan beskrive stemningen på Vibbefestival på USF Verftet på fredag.

Verdensrommet var kveldens første konsert på Røkeriet. Når vokalist, Andreas Høvset synger linjene i låten «Du vet det kan gå feil», har han tross tittelen, stålkontroll. Høvset er scenevant og kontrollert, og Verdensrommets elektroniske lydbilde fungerer utrolig bra inne på Røkeriet. På tross av stålteknikken, er det ikke så mye som skjer på scenen, men det trenger det heller ikke å være. Låten «Problem» som er en desidert publikumsfavoritt, fikk en litt for selvsikker begynnelse. Den melodiøse vokalen i «Problem» er noe av det beste ved låten, noe som dessverre forsvant litt.

David Grytten som er aktuell som produsent i prosjektsamarbeid med både Angelo Reira, Martin Hazy, Rafi og Vågard, spilte i et trangt visningsrom for en gruppe takknemlige lyttere. Vågard fikk som vanlig tilskuerne raskt i siget. En publikumsvant kis, som publikum er vant til! Martin Hazy sparte heller ikke på kruttet, og introduserte lytterne til en syngende versjon av trap-personligheten, noe som kler han!

Eirik Aas gir mye av seg selv og har sterke låter.

Eirik Aas som i det siste har uttrykket seg som soloartist, gir også mye av seg selv på scenen. Låten «Mitt ansikt» er bare en i rekken av et godt utvalg sterke låter. Saksofonen i «Knust glass» er heftig og appellerer til videre lytting, og «ESON» representerte kveldens første nikkesang fra publikumssiden. Selv om han har et stykke å gå på scenen uten resten av gjengen i Hester, er Eirik Aas et ansikt som vi vil fortsette å både se og høre mye fra fremover.

Mato Polo leverte nærmest feilfritt til et pakket lokale som slang seg på rytmene i låten «Aldri». Publikummerne følte både seg selv og Mato under den Softcore untd-gjestede låten «Ikkje min feil» som Vibbefanger-kokken serverte glovarmt og uanstrengt. En av kveldens sterkeste opptredener ble til slutt rundet av med en ny låt, i digge dance hall-rytmer.

Mato Polo serverte glovarmt.

Softcore untd innebærer «the best of both worlds» både stilmessig, produksjonsmessig, og helhetlig, med en etthundreprosents smaksgaranti med Sushi, og en utenomjordisk vokal fra Verdensrommet. Som vanlig ga Emir alt på scenen og tilførte en perfekt kombo av teknikk og tilstedeværelse. Bangeren «Fjern» representerte et fantastisk eksempel på hvor deilig rap kan høres ut med elektronisk gitar. Lydbildet som fylte hele salen, rev i hjerter og bryst som i de par siste årene har vendt seg til å danse til helt andre rytmer, og som nå ble minnet på konseptet gitarsolo. Singlen «Mye mere» var en av flere Softcore-låter som ble innledet av fete klubbvibber med en røykfylt scene som overgang. I likhet med de fleste elementene duoen tar i bruk, komplimenterte denne litt for ofte brukte sceneeffekten den overbevisende formidlingsevnen til Softcore untd. Som en bekreftelse på inntrykket, ble «Skolebenken» mottatt med hylende applaus fra publikummerne. Softcore untd leverte en konsert som man kan leve lenge på i høst!

Lekende lett lever virkelig opp til navnet når det kommer til å få folk til å danse. Resten av formidlingen, virker like uanstrengt og gjennomført og bandet er et forfriskende eksempel på gode sjangermessige krysninger som fungerer godt. Det manglet verken på selvtillit eller attitude under hitsinglene «I sommer» og «Nike». Vokalist, Synne Bønes, mestrer både det rytmiske og det melodiske på høyt nivå, og låten «Bli hos meg» er et nydelig eksempel på det siste.

Kjartan Lauritzen holdt et prisverdig energinivå.

Det ryktes at større deler av den vestlandske bygda tok turen til verftet for å få med seg helgekongen og charterrappens far, Kjartan Lauritzen. En konsert som gikk som forventet. Det tok av under låten «Porno» og Kjartan Lauritzen har et prisverdig energinivå og en underholdningsevne som er skapt for å lage helgestemning og fredagskos. Spørsmålet er om vi snart burde få se en litt mer følsom Kjartan som ikke bare synger om plagsomme kvinnfolk og pornografi. I et Utetrend-intervju, gjort sammen med HesterV75 i fjor høst, uttalte Kjartan Lauritzen at tekstene hans kom fra et romantisk badekar med tente lys og håndduker som utfolder seg i varmtvann. – En morsom fremstilling som vi gjerne vil se mer av. Vis oss de tente lysene, og de myke hånddukene Kjartan!

I intervjuet med Utetrend fortalte HesterV75 at tekstene deres kommer fra et knust og småbrisent guttehjerte. Fredag kveld, ga guttene heldigvis uttrykk for et par edruelige inspirasjonskilder og forhåpentligvis noen legede sår også. «Baby ta meg» som førstelåt ble mottatt med jubel fra salen, og responsen på «Syv til fem» var som forventet helt ellevill.

Det var ikke en flau person å se på Vibbefestival-scenene, selv om det til tider var vanskelig å ikke rødme fra publikumssiden. Vibbefanger-gjengen klarer å samle et mangfold av sjangermessige uttrykk som komplimenterer hverandre under et label. I tillegg er de gode representanter for en ny era av norsk urbanmusikk som kan innebære både attitude og ydmykhet, som ikke synes å være noe mindre populær blant mottakerne enn cocky holdning og gangsterrap.

Kommentarer

kommentarer