Nations02

Inspirerende genuint av Nations of the Soul

Det var sjelfullt og personlig da Nations of the Soul fylte Hulen med sin deilige indie-folk og gode energi på fredag.

Av: Christine Hetland

Hulen har en atmosfære av forventning og en søt lukt av øl, fredag andre november. Flere enn vanlig er kledd i strikkejakke med typ alt annet enn mariusmønster, og det er en fin samling av manbuns. Indie-viben er tilstede – til glede for undertegnede.

Til de som ikke har hørt om Nations of the Soul enda, så er dette et indie-folk band av internasjonalt snitt. De er signert av managementet Tune Park som samarbeider med blant annet manageren til Queens of the Stone Age. Lydbildet er sammenlignbart med blant andre John Mayer og The Lumineers.

De franske brødrene Lucas og Mikaël Roussel startet bandet, som i dag, også har medlemmene Liene Drubina, Rune Hopen og Thomas Daviksnes Hansen.

Uansett, tilbake til konserten. Allerede i introen bryter publikum ut i allsang, og åpningen er kraftig med låten Nightmare in Wonderland.

Når alle bandmedlemmene for første gang stemmer i samtidig, ser jeg også at de danser barbeint på scenen. Da går det chills nedover ryggen min. For en intro!

Mer, mer, mer!!!

Det blir fort hett på tross av Hulens massive ventilasjonssystem og den lave temperaturen utendørs. Den gule boblejakken må av innen andre låt: Adventurous Heart.

På et tidspunkt får Nations samtlige på Hulen til å knipse takten til musikken med begge hender, jeg blir imponert. Men det skal sies at som poesifan er jeg kanskje litt mer enn normalt giret på knipsing i takt.

Kontakten Nations of the Soul får med publikum, er inspirerende. Det er også anekdotene som fortelles mellom låtene. De tør å være sårbar og personlig. Samtidig som de har det genuint gøy når de spiller.

Lucas tar mikrofonen, introduserer låten Wild, og sier:

– Vi har forandret på sangen for denne kvelden, og vi er litt nervøs. For vi vet ikke hvordan dere reagerer. Går det fint? Spør de publikum, og et stort JA! smeller mot huleveggen.

Det er gode vibes, folk synger, danser, og lever seg helt inn i øyeblikket. Mikaël og Lucas komplimenterer hverandres vokal, og blir backet av et stort følelsesregister i koringen til Liene.

Alt i alt har de har publikum med seg fra introen, og gjennom hele settet, de runder selvfølgelig av med å peake opplevelsen. Etter femten låter er responsen: Mer, mer, mer!!!

– Det er dere som gir oss muligheten til å gjøre det vi elsker, med de vi elsker, og tusen takk for det, avslutter Mikaël.

Og vi takker dere også!

Nations of the Soul klarer å stimulere til en følelse av et større felleskap med sine dype tekster, og rørende anekdoter når de deler livserfaringer og filosofi. Resultatet er at konserten blir en svært personlig opplevelse, på begge sider av scenen.

Kommentarer

kommentarer