Lukket Selskap, som åpnet tidlig februar i år, har et konsept som kan sies å være en syntese av Stranger i Gøteborg, Japansk karaokeentusiasme og Trash-Tiki-inspirert miljøvennlighet. En oppskrift vi virkelig kan sette pris på. Utetrend treffer Lene (midten) , Odd (høyre) og Simon (venstre) for å høre mer om baren deres.
Skribent: Christine Hetland
Foto: Christine Hetland
Navnet Lukket Selskap har Odd båret med seg i flere år. Når det kom opp svarte persienner i vinduene og konseptet begynte å ta form la han navnet på bordet. Stedet er et resultat av mange år i utelivsbransjen.
̶ Denne typen bar har vært et langsiktig ønske, hvertfall for meg og Simon. En bar med litt dyrere produkter å jobbe med og et annerledes nivå på cocktailene. En høykvalitetsbar som ikke er helt avhengig av å pumpe ut enorme mengder alkohol, samtidig som vi får en vanvittig god stemning her, forteller Odd.
En del av konseptet er at det skal være litt vrient å finne så Utetrend avslører ikke hvor de holder til. Det er opp til de som er interessert i kvalitetscocktail og karaoke med vennegjengen sin å finne frem.
̶ Vi legger til rette for det å ha gode cocktails og muligheten til å synge karaoke med vennene sine, men det er jo litt skummelt å gjøre det slik, å ha is i magen og satse på at folk orker å bry seg nok til å finne oss. Det er ikke noe stor logo utenfor for eksempel.
Simon avbryter Odd med å påpeke at det kun er «et helt uprovosert oksehode» over inngangsdøren før han forteller at de ville gi gjester en hyggelig følelse ved å møte dem i døren.
̶ Det veldig hyggelig å bli tatt imot når du kommer på restaurant, når en hovmester sier hei og velkommen. Vi hadde på en måte lyst å gi gjester den følelsen, men det er jo også skummelt likt sånn «speak-easy» som er en hemmelig og lukket bar. Vi har reist en del i hele verden og det nærmeste en kommer et slikt konsept i Scandinavia er Stranger i Gøteborg, forteller Simon.
For å komme inn må man ringe på dørklokken.
«Det er mye fnising på trappen» (Lene)
̶ Det er mye fnising på trappen her av både menn og kvinner. Folk syntes det er gøy å finne et sted. Når du går forbi ser du egentlig ikke at det er noe der hvis ikke du ser etter. Ringer du på så åpner det seg plutselig en bar og det er gøy, forteller Lene
Arkitektur, lys & ninjastjerner
Konseptet til Lukket Selskap ble til rundt de store vinduene som slapp inn for mye lys og gav en følelse av å være litt på utstilling. Lene, Simon og Odd deler hvordan det utviklet seg.
̶ Det utviklet seg fordi det var så store vinduer med mye lysinnslipp. Det var veldig lett og bli navlebeskuet når en satt innenfor. Så da var vi enige om at vi bare måtte dekke for vinduene. Så ble det til at en måtte ringe på og ikke kunne se inn i det hele tatt. Slik at du blir nødt å bli sluppet inn. Vi har jo lyst til å være unike og gjøre våre egne ting og derfor syntes jeg at prosessen ble så fin, forteller Simon.
̶ Jeg er veldig glad for at vi gjorde det, vi vurderte jo å ha andre ting i vinduene, men jeg er glad vi endte på sorte persienner, sier Odd.
Det var sånn at arkitekturen satte føringer for hva konseptet ble. Før Lene, Simon og Odd hadde bestemt seg ble mange forskjellige ideer luftet. Trioen hadde for eksempel tenkt på butikkvinduer og vurderte internasjonal matvarehandel og ninjabutikk med utstilling av sabler, katana og ninjastjerner. De var farlig nær å bestille ninjauniformer, før de ombestemte seg.
«Du har ikke lyst å slippe inn han derre som skal ha tyve ninjastjerner» (Simon)
Det var nok rett beslutning og fokuset til Lukket Selskap ble til å yte service og servere kvalitet. De har en litt dyrere vin, et lite, men godt utvalg øl og lokal cider på tap.
Er tanken at dere skal være eksklusiv?
̶ Det skal være så lite overfladisk som mulig. Folk kommer, blir tatt imot i døren, setter seg ned og får noe å drikke med en gang. Så lenge det er rolig nok til at vi har tid til det, så skal folk føle at de er i noen sin stue og blir sett, forteller Lene.
̶ Du sier ordet eksklusiv og vi er på en måte det, men vi prøver å være eksklusiv uten å være pompøs. Det er en balanse vi jobber med, forteller Simon
Ikke helt Trash-Tiki, men miljøvennlig
På Instagrammen deres kommer det fram at de har fokus på miljøvennlighet og Utetrend spør om de kan fortelle mer
̶ Ja vi har fokus på bærekraftig kvalitet. At vi ikke sparer på noe i form av at vi bruker den spriten vi har og har lyst å bruke. Vi prøver også å utnytte det vi kan av skall og sitrus, sier Lene.
Simon utdyper Lene sin kommentar
̶ Vi bruker alle råvareingredienser to ganger, hvis mulig tre. For eksempel kardemommen som går i vaflene har det vært laget kardemommesirup på i forkant. Det krever jo litt ekstra arbeid, men samtidig får vi veldig gode resultater. Når vi juicer for eksempel sitroner så bruker vi skallet til å lage nye ingredienser. Vi prøver å være gode på det og det er litt den tiden vi er i nå også. Når verden innser at vi har overbrukt alle naturressurser i alle år. Da er det fint å kunne gjøre noe som er gjennomtenkt.
Odd forteller mer
̶ Vi tenker ikke over hvor mye som blir kastet hele tiden, men dette skal ikke være noe Trash-Tiki heller, de er ledene på dette og bruker alt om igjen. Vi prøver egentlig å gjøre så mye vi kan, også så mye vi har kunnskap om og klarer å få til. For det er veldig viktig. Denne bransjen her har sinnsykt mye å gå på. Presser noen en sitron så går den rett i bosset etterpå, men den kan brukes hvertfall en gang til etter at juicen er presset ut, en kan for eksempel lage sirup av fruktkjøttet.
«bransjen vår har sinnsykt mye å gå på» (Odd)
Simon tror overforbruket i bransjen er et resultat av et strengt kontrollregime fra mattilsynet
̶ Det er på en måte aktører som oppfordrer til å ikke bruke ting to ganger. Boss er boss og det skal kastes. Det gjelder å finne det som en kan og har lov til å bruke om igjen. Du kan for eksempel ikke bruke sugerørene om igjen, så da har vi gått for noe med maisstivelse så det er hvertfall ikke plastikk.
Clear Ice & bortskjemt
Utetrend blir servert vann med en stor klar isbit. Det kommer fram at Lukket Selskap lager sine egne isblokker.
̶ Disse gutta her har drømt om å lage «Clear Ice» lenge. Det er gjennomsiktig is som er helt klar og det ser grådig stilig ut oppi glassene, forteller Lene
̶ Det må ikke forveksles med øyendråper, spøker Odd
̶ Tanken er å jobbe med isblokker, det er på en måte litt sånn gammeldags. Det er ikke så lenge, eller mindre enn hundre år siden det var isbil i Bergen som kjørte rundt med isblokker. Det er også en helt annen ting når du får gjennomsiktig is av god kvalitet. Så er det veldig gøy å jobbe med. Det er en kvalitets ting samtidig som det er en kul greie, mener Simon
Legger dere noe inni isen?
̶ Ja vi har noen med rosmarin. Fordi vi har en drink med rosmarin, så da har vi en isbit med en rosmarinstilk inni. Så har vi noen vi har blandet med Campari og litt appelsinlikør i isbiten. Tanken er at når den smelter så gjør den Camparidrinken litt bitrere. Det er en litt sånn kul greie å få en rød isbit ned i drinken sin. For folk som er camparientusiaster så har det slått hjem, så det er gøy, syntes Lene.
Hvordan har responsen vært til nå?
– Veldig bra! forteller Lene og Simon utdyper
̶ Det er veldig mange returnerende gjester, jeg skal ikke si utelukkende, men det er veldig få som ikke kommer tilbake relativt raskt, tar med seg venner og bare se hva jeg fant! For det er ikke nødvendigvis kjempelett å finne og det er alltid litt gøy å være den første i kompisgjengen som har vært et sted og bare «kom igjen dette må dere sjekke ut». Så er det veldig mye jenter her og det er sikkert fordi konseptet gjør deg litt bortskjemt og jenter liker jo det.
«Et konsept som gjør deg litt bortskjemt» (Simon)
̶ Vi er litt i den fasen at vi finner ut av hva slags type folk som kommer tilbake og liker seg her. Det er ofte de som vi merker setter pris på den ekstra servicen eller den opplevelsen de får på bordet som folk syns er gøy. Det er forskjell på de og de som går ut for å drikke seg opp for å danse, forteller Lene.
̶ Ja du kommer på en måte ikke inn i partytaxi utenfor etter å ha sittet på vorspiel til klokken ett. Det er ikke så mye av det, sier Simon.
̶ Med mindre det er noen som hører karaoke rom også kommer de! Det har vi merket at det plutselig er litt klinsj mellom det som skjer her oppe og det partyet som plutselig skjer nede. Det er litt morsomt da, med kontraster mellom oppe og nede, sier Lene.
Smittende karaokeentusiasme
Vil dere fortelle mer om Karaokerommene?
̶ Ja det er jo noe annet når man får de lukkete rommene. For det er jo mange som aldri hadde gått på karaokebar og sunget ellers, men når det blir i dette formatet her så senker de fleste terskelen. Det er litt enklere å synge når det bare er deg og kompiser du driter deg ut for. Det er veldig mange som har nektet plent, tenkt at det var helt uinteressant og så har de plutselig vært der inne i timevis og synes at det var grådig gøy, ler Simon.
Det er jo kanskje litt internasjonalt. Jeg tenker litt japansk kanskje med tanke på at det er så populært der og de har også slike avlukker.
̶ Ja de har skjønt det. Det hadde jo vært veldig gøy og hatt et sånt avlukke der vi knuste porselen også, hadde det ikke vært fullt så wastefullt. Japanerne er stein gale altså, de jobber 60 timer uken så de få timene de har til å bruke på sosialt liv så skal bare alt skje, ler Simon.
Hva med sånt kattekonsept, spør jeg.
Simon forteller så om når han var på kattecafé.
̶ Jeg var på det i København bare for nysgjerrighetens skyld. Jeg er egentlig allergisk mot katt, så det var utelukkende for research. Det er jo veldig rart. Kjemperart å kose med en helt fremmed katt og drikke te, også er alle helt stille og sånn mindfull rundt deg. Det er kjemperart. Folk som går der, går gjerne i litt andre klær også.
Lene setter spørsmålstegn ved dette
̶ Puse-vennlig kledd?
Odd avbryter samtalen spøkefullt
̶Vær forsiktig nå, dette kan komme i trykken, hehe nei, her blir det ikke noe katt dessverre.
Når vi var ferdig å snakke om katt påpekte Odd bildene på veggen. Et bilde av Gro Harlem Brundtland og et bilde av dronning Sonja. Intervjuet ble avsluttet med enstemmig begeistring for å fremme sterke kvinner.
