Dragefjellet Minifestival er et naboinitiativ som har blitt en årlig festival. I år ble festivalen utvidet med en ny scene og en ekstra gate. Blandingen av lokale artister og lojalt publikum gjorde årets minifestival til en suksess.
Skribent: Christine Hetland og Mailiss Solheim
Foto: Sondre Horvei
I år hadde arrangørene strukket seilene som fungerer som tak mellom husene enda lengre. De koselige gatene på Dragefjellet var fylt med diverse boder, mennesker i alle aldre var tilstede og musikken kunne høres over hele høyden. Utetrend tok en prat med en av arrangørene Jo Torgersen for å høre hva han synes om årets minifestival.
– Jeg synes dette er fantastisk gøy. Vi begynte jo med en hjemmesnekret scene og brukte feriepengene våre på å få det til. Nå har vi har vokst, men vi prøver allikevel å holde det litt kompakt. Det var et godt steg videre med den nye scenen som er større, og hele den ekstra gaten, forteller Jo.
Den nye scenen fungerer som amfi nedover Dragefjellet, og nye seil gjorde at publikum kunne nyte musikken uten å bli altfor våt. Jo forteller at tanken er å føle seg inne selv om du står ute.
– Blir det regn så er man litt redd for at folk ikke skal komme. Da er det så utrolig deilig å se at folk kommer uansett. Vi lagde også flere seil slik at folk slapp å stå trykket sammen i et lite partytelt. Det synes vi fungerte og det er utrolig gøy, sier Jo.
På den nye hovedscenen opptrådte Sofie Hamre, Evigheten, Shikoswe, Leander, Athletic Progression, Devin og Satario. På fjellscenen spilte Solå, Harald Olsvik, Utakk, Jonas Hibiki, JEZ_EBEL og Romskip.
Overraskelsesinnslaget som avsluttet kvelden imponerte de som tok turen til Johanneskirken, der John Olav Nilsen og Nordsjøen spilte sublime noter for et rørt festivalpublikum.
Utetrend har anmeldt noen av konsertene, men må tilføye at alle i linupen fortjener omtale for å ha gjort Dragefjellet Minifestival 2018 til en suksess.
Evigheten
Dette bandet er en ny perle på den bergenske hitlisten, med sin spesielle sound og unike karakteristikk. Med en blanding av eletronisk visepop, rytmisk soul og elementer hentet fra svensk barne-tv-musikk, gjorde kvintetten den nærmest høsttunge ettermiddagen en god dose lysere. Det er rolige takter, iføyd mer upbeat-tendenser, og nydelig vokal fra hele tre vokalister.
Utakk
Noen andre lokale helter som inntok Dragefjellet denne lørdagen, var guttene i Utakk. Også denne knappe halvtimen tok oss med til et unikt uttrykk, med både saksofon, gitarbaserte riff og dansbare toner. Bandet sier selv at de serverer mørke poplåter, raffinerte arrangementer og underfundige norske tekster – det hele fremført med vokalistens bariton. De er innspiert av band som Fugazi, Nick Cave and The Bad Seeds, Iggy Pop og Bob Hund.
John Olav Nilsen og Nordsjøen
Kveldens høydepunkt ble avduket i festivalens avslutningskonsert i Johanneskirken, som til siste stund bare stod annonsert som en overraskelse. Hvem var det som skulle gå på scenen foran alterringen i den majestiske kirken og utnytte arkitekturens fantastiske akustikk? Jo, det var selveste John Olav Nilsen og Nordsjøen. Én av Bergens absolutte favoritter. Kongen av såre og fantastiske tekster. Minst én av oss i Utetrend måtte felle en tåre eller to i møte med den helt spesielle opplevelsen denne konserten var.
Nordsjøen kjørte flere av sine egne låter – selvsagt. Med sine taktfaste toner, Nilsen sin såre vokal oppå dype tekster slik som i låten “Sjansen i Havet”. De spilte noen utvalgte låter fra tiden til John Olav Nilsen og gjengen. Det er en underdrivelse å si at det dirret i lokalet, når publikum sang med på “Bensinbarn”, “Diamanter og Kirsebær” og “Hull i Himmelen”. På sistnevnte klappet en relativt stappfull kirke i takt, og siste vers av låten ble møtt med stående applaus, og konserten gikk inn i årets historiebok som én av de beste, mest spesielle konsertene vi har sett.
